Det er ikke bare negativt om dagdrømmenes tid er over

I årevis lovte Guns N’ Roses å gi ut albumet «Chinese Democracy». Da det omsider kom ut i 2008, kunne alle høre at det ikke var så bra som platene fra bandets storhetstid. Det var i alle fall ikke verdt femten års innsats. Det slår meg som en fin metafor på vår tids store fortelling. Det kinesiske demokratiet var liksom ikke det man drømte om. 

Samme år som Guns N’ Roses endelig fikk realisert sitt album, var en av mine professorer ved The University of Arizona hellig overbevist om at vi var på vei mot neste globale maktforskyvning, slik USA hadde tatt over roret etter Storbritannia, som i tur hadde tilsidesatt det spanske imperium. Ingen kunne stanse historiens gang, og Pax Americanas dager var snart talte. En patriotisk medstudent fra Upstate New York ble irritert på ham under fredagsølen og utbrøt «China makes my fucking socks!»

Brandenburger Tor