Er dette en rettsstat verdig?

Nils August Andresen argumenterer i Minerva 18.6. på samme måte som representanter fra lov-og-orden-partiet, eller skal vi si justisministerkavalkadepartiet Frp, for at «Ordnung muss sein», og forsvarer den uhyrlige deporteringa av Abbasi-familien til verdens farligste land.

For menneskelige hensyn må visstnok underordnes de innvandringspolitiske, eller rettere sagt innvandringspreventive aspektene. Mange saker, også Abbasi-saken, blir begrunnet med påstander om uriktige opplysninger gitt (av presumptivt desperate flyktninger) i asylintervjuer. Men det underslås at også UNE har løyet i denne saken; nemlig om familiefarens oppholdssted. UNE brukte som hovedargument at ved en såkalt «retur», som i realiteten er en deportasjon, vil familien gjenforenes med far.

Men det foreligger ingen dokumentasjon på dette, faktisk kan ikke UNE si med sikkerhet at faren er i live en gang. UNE har altså lagt et feilaktig faktum til grunn for en avgjørelse med potensielt enorme menneskelige konsekvenser. Det retoriske virkemiddelet løgn har visst ulike konsekvenser avhengig av løgnerens status. Dette kan man ikke hoppe elegant bukk over om man ønsker å diskutere asylpolitikk. Er dette en rettsstat verdig?