Abid Rajas franske reise

Første gang vi sammen besøkte forstaden Clichy-sous-Bois var i 2009. Det var fire år etter at to ungdommer, Bouna og Zyed, ble drept i en transformatorstasjon, på flukt fra politiet. De hadde ikke gjort noe, og dette utløste et opprør over hele Frankrike.

Leveforholdene til Clichys 30 000 innbyggere, de fleste muslimer, gjorde inntrykk på Raja. Bolighaier utnyttet situasjonen. Storfamilier kunne bo på ett rom. Heisene stod, alt var tilsøplet, og fuktigheten var så ille at grønne planter vokste opp gjennom taket flere steder.

I vårt andre besøk, i 2024, står noen av blokkene der fremdeles, men de fleste er rasert. Milliardene staten har pøst inn i forstedene har først og fremst gått til husbygging. Lite eller intet er gjort for ungdommen, som fremdeles ikke har noe tilholdssted. Arbeidsledigheten for unge er på 18 prosent, mot 7 i resten av landet.

Foreldrene, eller noen ganger besteforeldrene til dagens innbyggere, kom til Frankrike i 60-årene fra Nord-Afrika – som hardt tiltrengt arbeidskraft, blant annet til bilindustrien. De ble stuet sammen under ofte uverdige boforhold. Deres høyeste ønske var å bli integrert i det franske samfunnet. De glemte ikke religionen sin, men måtte sette den i parentes.

Neste generasjon har stikk motsatt holdning. De er stolte av sin muslimske tro, og viser den frem. Kvinner bærer ofte hijab og noen ganger burka. Barna får religionsundervisning i moskeene (franske offentlige skoler har ikke religionsundervisning). Parallelt med denne økende religiøse tilhørigheten følger ofte et sosialt eller politisk engasjement. Vi møtte blant annet Mohammed Mechmache. Han var en såkalt «storebror» og med på å dempe opprøret i 2005. Han stiftet organisasjonen ACLefu (stopp ilden).

Mer om ham i Rajas bok. Mechmache er en typisk representant for sin generasjon. Moderat, lite praktiserende muslim. Men det finnes mange andre som følger en annen linje. De gjennomfører en såkalt «entrisme». Et ord det er vanskelig å oversette til norsk, men det betyr en egen teknikk for å oppnå innflytelse i en gruppe eller et parti. De som mestrer dette til fulle er Det muslimske brorskapet, noe særlig forskeren Florence Bergeaud-Blackler har beskrevet i sin bok Broderismen, som nylig kom ut på dansk. De har et klart mål: erobre og islamisere Europa. Ikke med vold, men ved å bearbeide våre måter å tenke, snakke og handle på, hevder Bergeaud-Blackler, basert på 30 års forskning. Boken ble nettopp omtalt i NRKs program «Norsken, svensken og dansken».

Frankrike forsøker å ta tyren ved hornene, med nye lover mot separatisme, stengning av radikale moskeer og/eller utvisning av imamer. Bare å omtale slike forhold er sensitivt. Bergeaud-Blackler er dødstruet, Raja får mye motbør. Men vi kan ikke lukke øynene for denne utviklingen. Den har allerede kommet langt her i Frankrike, i Belgia og i Sverige. Det må ikke skje i Norge.

Den algeriske forfatteren Kamel Daoud advarer Vesten i sin nye bok om borgerkrigen mot islamistene i Algerie, Houris. «Det som skjer i Frankrike og i verden med hensyn til islamisme, er som en reprise. Vi ser de samme kompromissene, de samme fornektelsene, de samme nyttige idiotene (...). Vi er som gjengangere bak vinduet, vi banker, vi har lyst til å si til dere: ikke gjør denne feilen.»