For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
MINERVAS JULEKALENDER
I den toogtyvende luken i Minervas julekalender finner vi Årets bok, som er Abid Rajas Vår ære og vår frykt.
Abid Rajas bok har gjennomgående høstet gode kritikker, med god grunn.
Spørsmålet om sameksistensen mellom det kristne og sekulære Europa og islam er at av de store spørsmålene i vår tid. Knapt noe land kan vise til en suksessformel for integrering, samtidig som alle er enige om at det er nødt til å fungere på en eller annen måte: «Vi er med andre ord nødt til å lære hverandres kulturer å kjenne, og finne gode måter å leve sammen på. Det er nå det gjelder!» skriver Raja.
Det er en særegen vilje i boken. Det er tydelig at Raja ønsker at denne storstilte folkevandringen vi har sett de siste førti årene, skal fungere.
Rajas delvise forsoning med sin egen far, og hans sørgmodige refleksjoner omkring sin mors død, gjør sterkt inntrykk. Det er ikke pussig at disse delene – som på sett og vis rammer inn boken – også er de som har fått mest omtale.
Boken mister likevel ikke de store spørsmålene av syne. Hans betraktninger om tilstanden hos norsk minoritetsungdom er gode og delvis skremmende. Det er tydelig at et oss/dem-skille har fått fotfeste, i større grad i dag enn da Raja vokste opp. Det ligger i bakgrunnen et spørsmål om hvordan det hele ble slik. Hans generasjon var ikke hverandres moralpoliti, slik han ser omkring seg nå. Mens resten av samfunnet om mulig har blitt mer individualistisk og frigjort, har noe skjedd hos muslimer i Norge i løpet av Rajas levetid.
Det krever mot å skrive en bok som denne, noe Raja har opplevd på nært hold. Etter bokutgivelsen har han måttet ha PST-beskyttelse på grunn av reaksjoner fra enkelte i det muslimske miljøet.
«Selv forstår jeg godt at enkelte nordmenn blir engstelige og redde for at islam og muslimer skal ta over Norge», skriver han. Det handler om å miste noe vi har kjært, en frykt han selv innrømmer at han «på mange måter deler».
Det er ingen andre enn minoritetspersoner selv som kan nøste opp i den delen av utenforskapet som kommer fra avvisning av storsamfunnet. Boken har, forståelig nok, ingen enkle svar, men noen må stille de nødvendige spørsmålene, slik Raja gjør.
Årets bok er Abid Rajas Vår ære og vår frykt.
Til Minerva sier Abid Raja følgende:
– Jeg er utrolig takknemlig for denne kåringen. Med min nye bok setter jeg søkelyset på det norske integreringsprosjektet, og belyser behovet for å snu utviklingen før det for alvor går galt. Det varmer derfor at så mange har vist interesse for det jeg skriver om, og jeg håper boken kan bidra til refleksjon, debatt og endring. Det siste året har jeg møtt hundrevis av ungdommer på norske videregående skoler, snakket med over hundre lærere, et titalls rektorer og mangfoldsrådgivere, for å snakke om demokrati, ytringsfrihet, integrering og likestilling. Mitt mål er å bygge ned fordommer og skape forståelse. Jeg er veldig takknemlig for denne kåringen og håper flere blir motiverte til å lese boken. Og riktig god jul til alle sammen!
Følg med frem mot jul, hvor følgen de kåringer blir avslørt:
Årets statsråd – Kari Nessa Nordtun
Årets stortingsrepresentant – Peter Frølich
Årets partileder – Sylvi Listhaug
Årets hauk – Guri Melby
Årets USA-ekspert – Ingen
Årets rebell – Arkitekturopprøret
Årets bekjennelse – Mímir Kristjánsson
Årets Oslo-borger – Zhira Beck
Årets avsløring – Se og Hør
Årets monarkist – Dag-Inge Ulstein
Årets feminist – Camilla Stoltenberg
Årets kommentator – Roar Hagen
Årets kronikk – Lærere ved Oslo katedralskole
Årets podkast – Ole Asbjørn Ness
Årets ildsjel – Bjørn Johan Berger
Årets comeback – Stefan Heggelund
Årets komet – Ola Svenneby
Årets homofile koreanske medieprofil – Fredrik Solvang
Årets historierevisjonister – Einar Duenger Bøhn og Öde Nerdrum
Årets debatt – Simen Velle-debatten om menn
Årets akademiker – Arnstein Mykletun
Årets bok – Abid Raja, Vår ære og vår frykt
Årets intellektuelle
Årets nordmann