En ny abortlov kan ramme de svakeste

Forestill deg at du er Maria. Hun har nettopp oppdaget at hun er gravid. Hun har alltid hatt uregelmessige menstruasjoner, og husker ikke sist hun menstruerte. Maria kunne ha vært en ekte person som begjærer abort med dagens lov.

Maria er nærmest i sjokk. Hun ringer sykehuset og ber om time til abort. Under ultralydundersøkelsen forut for aborten, viser det seg at fosterets størrelse tilsvarer rundt 17 ukers graviditet. Det er turnuskandidaten som undersøker henne. Maria er en av 15 abortsøkende den dagen. Det er satt av omtrent 20 minutter per abortsøkende kvinne. Ultralydbildene av fosteret ser Maria ikke. «Du kan ikke få abort-pille i dag. Din begjæring må behandles i abortnemnd siden du er så langt kommet i graviditeten», sier legen. «Vil du jeg skal sende din begjæring videre til nemnda?» «Ja», sier Maria, enda mer fortumlet.

Marias mann vil ikke ha flere barn. De har allerede to barn, bor trangt og har dårlig råd. Maria får tenkt seg om i løpet av helgen. Hun kan godt tenke seg et barn til, og svangerskapet er jo nesten halvgått. Hun har sett sine to tidligere barn i svangerskapsuke 18-19 ved hjelp av ultralyd.

Møte med nemnda

Paret møter i nemnd. Mot slutten av møtet ber nemnda om å få snakke med Maria alene. Da får Maria formidlet at det nå er mannen som ønsker abort. «Vil du vi skal avslå begjæringen», spør nemnda? «Ja», sier Maria. «Jeg har ikke krefter eller mot til konflikt. Men hvis dere bestemmer, har ikke jeg noe valg.»

Det finnes kvinner som Maria. Hadde ikke nemnda eksistert, ville hun antakelig fått abortpille ved sin første konsultasjon, dratt hjem og blitt innlagt til behandling for oppstart av rier to dager senere.

Behov for ny lov?

Forslaget til ny abortlov inneholder ikke krav om veiledning eller tenkepause for kvinner som søker abort innen utgangen av den 18. svangerskapsuken. Det er ikke alltid at de som trenger mest hjelp og støtte, ber om det.

Argumentene for ny abortlov har vært at nemndene er unødvendige, og at kvinner føler seg nedverdiget i møtet med abortnemnda. Det er forståelig at kvinner som har vært til krevende utredninger på grunn av misdanning hos fosteret, synes det. Men den abortsøkende har ingen møteplikt i nemnd. Hun vil likevel få innvilget abort hvis fosteret er alvorlig sykt.

Kvinners behov og årsak til abortbegjæring er ulike. Omtrent halvparten av alle som begjærer senabort, har friske fostre. Det finnes kvinner og fostre som kan ha nytte av et møte i nemnd.

Hvorfor skal vi forandre nåværende abortlov? Det er ikke stor motstand i befolkningen mot loven vi har. Hvordan veiledning og informasjon om senabort skal gis, er knapt beskrevet i forslaget til ny abortlov. Selvbestemt abort innen utgangen av den 18. svangerskapsuken vil antakelig medføre at kvinnene som har størst behov, ikke får tilstrekkelig veiledning eller medisinsk informasjon før aborten.