Sveriges abortgrense bør senkes

Det finnes spørsmål som aldri blir ferdigbehandlet, som aldri får noen endelige svar eller løsninger. Abortspørsmålet er et av dem. Det berører dypt eksistensielle problemstillinger om liv og død, i tillegg til etiske spørsmål om menneskeverd og individets autonomi. Det er ikke et enkelt spørsmål, uansett forenkles det altfor ofte i debatten til et spørsmål som egentlig dreier seg om kvinnens rett til sin kropp eller livets hellighet. Begge perspektiver er utilstrekkelige. Abort er ikke mulig å redusere til et spørsmål om kvinners rettigheter, ei heller til et spørsmål om livets eventuelle hellighet eller til et spørsmål om det ufødte barnets rett til liv.

Jeg mener vi må betrakte samtlige perspektiv når vi diskuterer abort. Komplekse spørsmål kan ikke besvares med banale påstander. Likevel ser vi stadig disse banale påstandene nettopp i forbindelse med abortspørsmålet. Diskusjonene som pågår rundt abort i Sverige og Norge er ingen unntak. 

La meg først klargjøre min egen holdning til spørsmålet, før jeg går inn i diskusjonen. Annenhver svenske kvinne gjennomfører en abort i løpet av sitt liv. Jeg er en av de kvinnene. Årlig gjennomgår mellom 35.000 og 38.000 kvinner en abort i Sverige. I Norge er tallene betydelig lavere. I 2018 ble kun 12.380 aborter utført.