Norge har fått en mindre trygg abortlov

Tirsdag 3. desember vil stå igjen som en historisk dag i norsk politikk. Grensen for selvbestemt abort er blitt utvidet fra uke 12 til 18, og fosterreduksjoner skal behandles på lik linje med andre aborter. I tillegg får nemndene nye systemer og skal ha kvinnelig flertall.

Det er vanskelig å forstå logikken bak kravet om flertall. Kanskje fremstår det i 2024 som patriarkalsk å presse gravide kvinner fremfor et panel av menn som skal avgjøre hva de kan og ikke kan gjøre med kroppene sine, uavhengig av om det ligger medisinskfaglige vurderinger til grunn. Å basere seg på en slik analyse av maktstrukturer i dagens samfunn fremstår malplassert. Er kvinner per definisjon bedre egnet til å gi god veiledning og vise empati ovenfor den som ønsker en abort? Det viktigste bør være nemndmedlemmenes kompetanse, ikke deres kjønn.

Å tillate at man kan unngå tvillingsvangerskap gjennom fosterreduksjon er etisk uforsvarlig. Det innebærer at kvinnen skal føde et levende barn og et dødt foster. Abortutvalget la frem sin anbefaling i forkant av Stortingets beslutning. Et flertall i utvalget foreslår «at dagens lovgivning, som bestemmer at alle saker om fosterantallsreduksjon skal behandles i abortnemnd, videreføres». Dette advarer de om på bakgrunn av risikoen inngrepet innebærer for det gjenværende fosteret. Likevel valgte Arbeiderpartiet å stemme for retten til å avgjøre antall fostre frem til uke 18, uten behandling i nemnd først. Uansett størrelse på risiko, mener jeg at faren for komplikasjoner er grunnlag nok for fullstendig stans. Hvert enkelt svangerskap er unikt, og hver enkel abort er et etisk dilemma. Det kommer til å være vanskelig for legene å sette slike grenser.

Fremover kommer vi til å vite stadig mer om et foster før svangerskapet har passert 18 uker. Både fosterets kjønn og genetiske avvik kan være synlig i god tid før dette. Da er det ikke verdinøytralt at staten tilbyr ultralyd og NIPT-test for å avdekke disse avvikene, samtidig som vi signaliserer at senabort før uke 18 utelukkende er en privatsak. Dette kan føre til press om abort og påvirke valget.

At kvinnen har mulighet til å vite kjønnet på barnet før hun tar avgjørelsen, strider også imot grunnleggende verdier om menneskeverd. Det er utenkelig å tillate dette i et samfunn som ellers fremmer like rettigheter og muligheter, uavhengig av kjønn. Intensjonen bak den nye loven er å styrke kvinners rettigheter, men dette må også gjelde for ufødte barn.

Abortloven har fungert godt over tid. Den nye loven hevder å gi kvinner mer rett til å bestemme over egen kropp, men svekker også de ufødtes rettigheter.