Kampanjen kan gjøre mer skade enn nytte

En kampanje om såkalt tryggere bruk av rusmidler i sosiale medier og på en t-banestasjon i Oslo har skapt mye furore. Vi i Actis har kritisert kampanjen fordi vi mener den treffer for bredt, senker terskelen for bruk og kan skape en falsk trygghet. I tillegg har vi stilt spørsmålstegn ved om dette er et forebyggende eller skadereduserende tiltak.

God rusforebygging handler om riktig informasjon til riktig gruppe på et riktig tidspunkt. Å introdusere informasjon om rusmidler til en gruppe som ikke har noen kjennskap eller erfaring, kan gjøre mer skade enn nytte.

Hverken GHB eller MDMA er for eksempel spesielt vanlig å bruke. De færreste har prøvd disse stoffene: 0,7 prosent av befolkningen mellom 16-64 år har brukt MDMA/ecstasy i løpet av de siste 12 måneder. For GHB er tallet 0,1 prosent. Plakater på en t-banestasjon i Oslo er ikke særlig treffsikkert.

Vi mener også kampanjen underkommuniserer risiko og kan skape falsk trygghet. MDMA kan være dødelig. Høye doser øker risikoen, men MDMA-dødsfall har skjedd ved inntak av vanlige bruksdoser. Risikoen varierer fra person til person, og du kan ikke vite hva akkurat din kropp tåler. En vennegjeng kan ta samme pille, men én av dem kan få en dødelig reaksjon. Det finnes heller ingen motgift, slik det gjør med for eksempel heroin. Da kan det være greit å minne om at det tryggeste er å la være å prøve.

Det er stor forskjell på å drive skadereduserende innsats mot konkrete målgrupper, og å ha en kampanje som når alle aldersgrupper, også mindreårige og personer som aldri har vurdert å prøve narkotika. Det er en grunn til at opplæring i riktig injiseringspraksis og hvordan man røyker heroin gjøres på brukerrommet i Oslo, og ikke til tilfeldig forbipasserende på Karl Johan.

Les også:

Historieløst fra Actis

Actis stiller spørsmål ved at Helsedirektoratet har bevilget midler til Foreningen Tryggere Ruspolitikks nettside. Vi har sett venner overdosere på GHB, MDMA og andre rusmidler. Dersom Actis får viljen sin, vil dette ramme arbeidet som gjøres for å forebygge overdoser, infeksjoner og overgrep.

Vi er enige i at «skadereduksjon handler om å anerkjenne risikoer», som Chemfriendly skriver i sitt innlegg i Minerva. Men ett av våre poenger er nettopp at kampanjen er et skadereduserende, ikke forebyggende tiltak. Og vi mener den bommer på målgruppen.

Plakatene viser til en nettside med mer informasjon og har samme logo som nettsiden. Nettsiden kampanjen springer utfra, er finansiert av midler som skal gå til rusforebygging. Tilskuddsordningen er administrert av Helsedirektoratet og omfatter ikke skadereduserende tiltak. Til det finnes det egne finansieringsordninger. Men vi tar til etterretning at FTR har finansiert plakatkampanjen med egne midler.

FTR ønsker å åpne for at flere rusmidler kan kjøpes i butikk, på pol eller apotek. Vi er uenige med dem i det, men vil dem ikke til livs av den grunn, slik det påstås i innlegget. Vi ønsker ikke å frata noen retten til å ytre seg, heller ikke organisasjoner vi er uenige med. Det var derfor vi var imot utestengelsen av Normal fra Arendalsuka.

Actis er ikke motstander av skadereduksjon. Tvert imot, vi er forkjemper for målrettede tiltak som redder liv. Det var blant annet derfor vi krevde en forlengelse av overdosestrategien da den utløp i 2017, og vi tok også til orde før økt finansiering, blant annet for å sørge for at flere kommuner kan tilby heroinmotgiften Nalokson. Vi har også bedt om statlig finansiering av rent brukerutstyr, og en standard for hva som skal deles ut, fordi mange kommuner sluntrer unna fordi de synes det er for dyrt. Dette er viktige overdosereduserende og smitteforebyggende tiltak.

Vi har lenge kjent til arbeidet Chemfriendly har gjort rettet inn mot sårbare grupper, uten at noen har sett oss ta til motmæle. Helseutvalget for homofile, som er medlemmer hos oss, har også vært bidragsytere i dette arbeidet.

Actis mener at noe av den viktigste forebyggingen vi kan gjøre, er å sørge for at ungdom ikke eksperimenterer med rusmidler og havner i risikosonen for å utvikle alvorlige problemer. Å senke terskelen for bruk av narkotika bidrar til det motsatte.