Hvis ikke varer krysser grensene, vil soldater gjøre det

Ordene i overskriften tilhører den franske økonomen Frédéric Bastiat, som levde første halvdel av 1800-tallet. Bastiat var inspirert av mannen som regnes å være samfunnsøkonomiens far, nemlig skotske Adam Smith. Smith skrev i 1776 Nasjonenes velstand, der han går datidens rådende økonomiske modell, merkantilismen, kraftfullt etter i sømmene. Merkantilismens filosofi var at mengden edle metaller var det som viste nasjoners makt og rikdom. Måten nasjoner skulle skaffe edle metaller på, var å eksportere mer enn de importerte, og kjøpe gull for overskuddet. Ifølge merkantilismens logikk var det naturlig å verne egen industri ved å sette opp tollmurer, drive subsidiering av egen industri, og til og med forby import.

Adam Smith brukte eksempelet vinproduksjon som argument mot merkantilismen. Skottland kunne gjerne produsere vin, men druene måtte i så fall dyrkes i drivhus. Kostnaden for å varme opp drivhusene ville imidlertid gjøre skotsk vin tretti ganger dyrere enn fransk vin. Smith mente derfor at Skottland heller burde selge en vare de hadde overflod av, som ull, og importere billigere fransk vin. Skottland hadde et komparativt fortrinn i ullproduksjon, mens Frankrike hadde et komparativt fortinn i vinproduksjon. Begge land ville tjene på å selge varene til hverandre, fremfor å produsere både vin og ull selv. Tollmurer gikk fra å være et viktig virkemiddel for å beskytte egen industri, til å bli et unødvendig hinder som hemmet handel. Smiths teorier og argumentasjon førte til merkantilismens fall, og frihandel tok over som rådende handelssystem.

Frihandelen har gitt stor velstandsvekst. Likevel handler ikke denne teksten om penger, men om fred. Så hva ligger i Bastiats utsagn om at hvis ikke varer krysser grensene, så vil soldater gjøre det? Økonomen Bastiat snakker om insentiver. Når land handler med hverandre, tjener de begge økonomisk på handelen. Dette skaper gjensidig berikende handelsforbindelser. Å starte krig ødelegger disse forbindelsene, som øker kostnaden av å starte krig. Forenklet kan vi si at dersom Skottland og Frankrike gikk til krig med hverandre, ville ikke skottene fått tak i vin og franskmennene ull. Denne brutte handelsforbindelsen kommer i tillegg til de øvrige ødeleggelser krig fører med seg. Virkelighetens handelssystemer er naturligvis langt mer komplekse, og omfatter mange ulike varer mellom svært mange land. Når handelsforbindelsene blir verdifulle nok, og strekker seg mellom flere ulike land, blir kostnaden av å starte krig enorm. Dermed kan vi gi Bastiat rett i at teorien tilsier at frihandel bidrar til å opprettholde fred i verden. Men viktigere enn teori er empiri. Så hva sier empirien om relasjonen mellom frihandel og fred?