– Jeg tror ikke forfatterne av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen hadde sett for seg at komplekse samfunnsspørsmål skulle dyttes inn i bestemmelsene om rett til privatliv og familieliv, sier professor i rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI Morten Kinander. Han mener den rettslige hjemmelen i klimadommen mot Sveits er svært tynn.
Foto: Handelshøyskolen BI
– Hvis man ikke vil bli felt i EMD, kan det være lurest å trekke seg fra Paris-avtalen
Bør dommere i Strasbourg ha avgjørende innflytelse over noe så altomfattende som norsk klimapolitikk? Det mener Norges institusjon for menneskerettigheter. Kritikerne mener det er utidig politisering av jussen som dessuten gjør det enda vanskeligere å lykkes i klimapolitikken.
I april kom en viktig og omstridt klimadom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). For tilhengerne av dommen er den historisk fordi den innebærer at domstolene endelig har fått en tydelig rolle i klimapolitikken. For motstanderne er betydningen ikke bare at den fører til det de mener er uklok politikk, men også at den truer med å undergrave legitimiteten til hele menneskerettighetsregimet i Europa.
Forleden kom den første virkelige oppfølgingen av saken i Norge: Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har laget en liste med anbefalinger om hva Norge bør gjøre som følge av denne dommen. Dermed er spørsmålet: Har dommen konsekvenser for oss i Norge? Bør den ha det? Og hva betyr det for forholdet mellom menneskerettigheter og politikk?
Første skritt mot en human klimapolitikk, eller begynnelsen på slutten for EMD?
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
