For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
SPALTIST
I skrivende stund ligger det an til at unionen av CDU og CSU kan danne flertall etter gårsdagens tyske valg sammen med sosialdemokratene i SPD. Men det er avhengig av at Sahra Wagenknechts parti BSW, som nå ligger på 4,97 prosent, ikke når sperregrensen på 5 prosent. I tillegg må SPD være villige til å gå med i regjering. Partiets erfaring er at en slik storkoalisjon går ut over oppslutningen, men det skjedde også med den avtroppende koalisjonen med FDP og De Grønne, som de selv ledet. Partiet vil dra mellom å ta ansvar i en svært vanskelig tid, og å kaste kortene for å kunne bygge opp igjen oppslutningen i opposisjon.
Mens regjeringskonstellasjoner og regjeringsplattform forhandles, kan det være interessant med noen observasjoner, basert på valgdagsmålingene.
AfD gjorde med sine snaue 21 prosent oppslutning det omtrent som meningsmålingene har vist i det siste, og havnet der de lå for et drøyt år siden. I mellomtiden har oppslutningen vært noe lavere. Den perioden var preget av at BSW gjorde det godt på målingene, noe som kan tyde på at de spiste litt av AfD, men at disse AfD-velgerne «kom hjem» til slutt.
Blant de øvrige partiene gjorde Unionen og De Grønne det litt dårligere enn de siste målingene, mens SPD og Die Linke gjorde det bedre. Die Linke mer enn doblet sin oppslutning i løpet av valgkampen.
Jeg trodde BSW skulle spise av Die Linke, fordi Wagenknecht er utbryter derfra og videreførte mye av deres økonomiske politikk, samtidig som hun kunne appellere til arbeiderklassevelgere som var mot innvandring. Isteden mobiliserte Die Linke på å være det klareste anti-AfD-partiet.
Elon Musk startet sin valgkamp for AfD med en kronikk 29. desember 2024 i avisen Die Welt. AfD gjorde det marginalt bedre enn målingene viste den gangen, men partiet var allerede på vei opp igjen. Linkes eksplosive vekst startet like etter Musk-intervensjonen. Senere kastet J.D. Vance seg på dette toget. Få liker at utlendinger blander seg inn i deres politikk, og det hjalp ikke da Musk gjorde det som lignet svært på en nazi-hilsen.
Musk-intervensjonen tjente trolig ikke AfD, men mobiliserte motkrefter, som samlet seg om det partiet som fremsto som mest anti-Musk og anti-AfD.
Mange har påpekt at AfD gjør det særlig bra blant de unge. Valgdagsmålingen nyanserer dette. Blant de yngste er AfD-andelen den samme som i befolkningen som helhet, mens den er litt høyere blant 35-44-åringene – 26 mot 21 prosent. Som ved tidligere valg ser vi at AfD gjør det klart dårligst blant de over 70, med bare 10 prosent oppslutning. Jeg tror det skyldes at det er lettere for denne gruppen å gjenkjenne lusa på gangen. Die Linke ble klart størst blant de yngste, der det er store kjønnsforskjeller, i tråd med det vi ser i mange andre land.
AfD har alltid stått sterkest i arbeiderklassen, og slik er det denne gangen også. Her er de klart størst med 38 prosent. Det er heller ikke overraskende at de gjør det best blant lavt utdannede, men CDU er likevel størst her, med 32 prosent mot AfDs 28.
Som forventet er det innvandring og indre sikkerhet som er AfDs store mobiliseringssaker. Til sammen over 70 prosent av deres velgere peker på disse to temaene som viktigst, mens mindre enn 10 prosent trekker frem økonomisk vekst, inflasjon eller fred, altså Ukraina-krigen. Det bør likevel nevnes at blant dem som beskrev sin egen økonomiske situasjon som dårlig, stemte 39 prosent på AfD.
Det hevdes ofte, og gjerne fra amerikanere som ikke forstår de europeiske flerpartisystemene, at AfDs fremgang må innebære at de må få innflytelse i regjering. De er jo «folkets røst», må vite. Men valgdagsmålingen viser at 68 prosent av tyskerne er imot at AfD skal være med i noen regjering. Det er hos BSW at flest er for å ta dem med, med 33 prosent, og deretter følger FDP med 27 prosent. Det helt sentrale er at blant CDUs velgere er det bare 16 prosent som vil ha med AfD i regjering. «Brannmuren» holder altså foreløpig godt blant konservative velgere.
Dystre spådommer går også ut på at dersom den kommende kansleren Friedrich Merz ikke skaper en handlekraftig regjering og får fart på tysk økonomi, så kan det gå mot AfD-flertall neste gang. Disse tallene peker ikke i den retningen, særlig ikke dersom Marz-regjeringen reduserer innvandringen. Det er riktignok ikke vanskelig å forestille seg at AfD kan bli det største partiet. Men makt får de bare dersom andre slipper dem til.
Som et lite P.S. så det ut til at nettopp dette skulle skje i Østerrike. Men i går brøt regjeringsforhandlingene mellom nasjonalkonservative FPØ og konservative ØVP sammen, og det ser ut til å gå mot en sentrumsregjering der.