Tyskland slikker sine sår – og anklager sine ledere

– Han må bli straffet og sendt ut av landet, sa Tysklands kansler Olaf Scholz under et valgmøte i Fürth i Bayern i går.

Noen timer i forveien hadde Farhad N. (24) kjørt en bil inn i en folkemengde i München. 30 mennesker, unge og gamle, kvinner og menn, lå skadet på bakken.

Det var et patetisk, impotent svar. Hvorfor?

Fordi den 24-årige afghanske statsborgeren skulle ha vært sendt hjem for lenge siden.

Farhad N. kom til Tyskland i 2016. I 2020 fikk han avslag på sin asylsøknad, men befant seg likevel i Tyskland – med myndighetenes velsignelse.

Han hadde fått en form for oppholdstillatelse som gjorde at han ikke kunne utvises, uvisst på hvilket grunnlag.

Det er ikke første gang en asylsøker som skulle vært returnert terroriserer tyskerne: «Igjen en asylsøker som har fått avslag», skrev redaktøren for Tysklands største avis Bild, Marion Horn i går.

Mange voldelige angrep

Det som er sikkert er at den regjerende tyske trafikklys-koalisjonen (Sosialdemokratene, Fridemokratene og De Grønne), blir stilt til ansvar for dette og flere andre angrep med bil, kniv og skytevåpen på uskyldige tyskere. Det har vært særlig mange angrep med kniv, bare det siste halve året.

24. august i fjor stakk en 26-årig syrer tilfeldige mennesker i halsen under en jubileumsfeiring i Solingen. Tre ble drept, åtte skadet, flere kritisk.

30. august gikk en kvinne amok på en rutebuss i Siegen og knivstakk seks mennesker. Seks ble skadet, tre av dem kritisk. Hun opplyses å være «tysk statsborger», og skal ikke ha hatt noe politisk eller religiøst motiv for ugjerningen.

5. september ble en 18-årig østerriker med bakgrunn fra Bosnia skutt og drept av politiet utenfor Israels konsulat i München. Tyske myndigheter mistenker at et terrorangrep var i emning. Hendelsen skjedde på årsdagen for gisselaksjonen mot sommer-OL i München i 1972, der elleve israelske utøvere og én tysk politimann ble drept av terrorgruppen Svart September.

20. desember kjørte en 50-årig saudiaraber en bil inn i folkemengden på et julemarked i Magdeburg. Seks omkom, over 200 ble skadet. 

22. januar gikk en afghansk statsborger (28) til angrep med kniv på en gruppe barnehagebarn i en park i Aschaffenburg i Bayern. Ett barn og én voksen ble drept, to ble alvorlig skadet, én av dem et barn. 

Og i går skjedde altså bilangrepet i München.

Het innvandringsdebatt

Tyskland har tatt imot millioner av migranter de siste årene, noe som har ført til en stadig mer opphetet innvandringsdebatt. De hyppige angrepene og terroren har ytterligere bidratt til å øke temperaturen. Alternativ für Deutschland (AfD) har lenge markert seg kraftig i denne debatten, men i senere tid har også Kristendemokratene (CDU) og deres leder Friedrich Merz skjerpet tonen betraktelig.

I januar gikk CDU sammen med AfD om et lovforslag for å stramme inn innvandringspolitikken, som dermed fikk flertall i Riksdagen. Samarbeidet påførte det øvrige politiske establishment noe som lignet et kollektivt anafylaktisk sjokk.

Det resulterte også i omfattende demonstrasjoner mot CDU, som man mente brøt en uskreven regel om å isolere AfD.

Handlekraft?

I sommer, etter knivangrepet i Solingen, sa innenriksminister Nancy Faeser at regjeringen ville skjerpe lovene mot å bære kniv på offentlig sted, og gi politiet utvidede fullmakter til å visitere personer.

Spørsmålet er hvordan de tyske velgerne oppfatter dette. Synes de regjeringen har vist handlekraft mot volden og terroren?

Det er ingenting galt med å skjerpe loven mot bæring av kniv og utvidet adgang til visitering, men er dette troverdige tiltak? Står de i forhold til trusselen det tyske elektoratet opplever?

Innenriksminister Faeser kom kvikt på banen etter angrepet i går: «Vi er det eneste landet i Europa som returnerer utviste afghanere, til tross for Talibans styre, og det skal vi fortsette med», fastslo hun.

Problemet er bare at påstanden var, om ikke løgn, så ihvertfall grovt misvisende.

Ett eneste fly, med 28 utviste afghanere, tok av fra Tyskland i fjor – «tilfeldigvis» like før valgene i de østlige delstatene Thüringen og Sachsen.

Siden: ingen.

Derimot har Tyskland åpnet grensene og sagt Willkommen til 24 000 afghanere bare siden 2022.

Mens problemene hoper seg opp velger altså tyske myndigheter å fylle på med mer.

– Er ikke du moralsk ansvarlig?

I går kveld samlet partilederne seg til debatt i kanalen ZDF. Kveldens første spørsmål kom fra en kvinne fra Solingen. Hun spurte kansleren:

«I min hjemby ble folk brutalt drept og alvorlig såret under en festival i fjor. Dette er ikke et enestående tilfelle; i dag skjedde det igjen i München, det er knapt mulig å ramse opp alle byene som er rammet av dette, den ene etter den andre.»

Hun fortsatte:

«Vi frykter at dette vil fortsette. Jeg er veldig bekymret – for mine barnebarn, mine barn, min familie, mine venner. Og din regjering, inkludert deg, er ansvarlig for vår sikkerhet, så jeg spør: Hvis du ikke gjør kraftige endringer, er ikke du da moralsk ansvarlig for hvert eneste drap som har skjedd så langt?»

Scholz svarte unnvikende: Dette var «et tema» som «bekymret» ham, han understreket at han ikke tok lett på noen av disse hendelsene. Han viste til at regjeringen hadde innført nye lover, og at han hadde ledet Tyskland gjennom «den verste etterkrigskrisen».

Det spørs hvor fornøyde tyske velgere er med slikt svevende politikerprat.

Statens grunnleggende oppgave er å sikre landets ytre og indre sikkerhet. Dersom folks trygghetsfølelse begynner å gynge, er det vanskelig å overskue konsekvensene.

Torsdag kveld kom en ny partimåling (fra Institut Wahlkreisprognose) som gav sosialdemokratene begredelige 12,5 prosent; mer enn en halvering fra 2021-valget. Alternativ für Deutschland dobler seg til 20 prosent, CDU/CSU øker fra 24 til 32 prosent.

Neste søndag er det valg. Fest sikkerhetsbeltene.