Tarjei på Nationaltheatret: En tapt mulighet til å problematisere soldatrollen

Tarjei kommer fra en liten bygd og faren har et sterkt ønske om at han skal ta over familiegården. Det er ikke hans drøm, og for å komme bort fra hjemstedet og forventningene søker han seg til tjeneste i Afghanistan. Her blir Tarjei og to barndomskamerater drept av en veibombe. Hjemme venter en familie som må takle det ultimate tapet.

Sorg har mange ansikter, og i Tarjei bekler hvert familiemedlem en idealtype. Storesøster Julie blir praktisk anlagt, tenker på stell i fjøset og er overrasket over at hun ikke er mer lei seg. Moren ønsker bare å ligge i sengen til Tarjei, og tyr til piller og alkohol for å lindre smerten. Faren blir apatisk og stenger seg inne i seg selv. Stykket formidles hovedsakelig gjennom monologer, der rollenes tidligere livserfaringer flettes sammen med sorgen de nå konfronteres med. På scenen skildres blant annet søsterens forhold til innflytteren Mads, en påfølgende graviditet, og morens sterke fødselsdepresjon etter Tarjei kom til verden.