Skuffende fra Aftenposten

I Aftenposten Innsikt for februar presenteres en kort beskrivelse av den australske redaktøren av Quillette, Claire Lehmann. Quillette er et internasjonalt nettmagasin som har vokst fra en sped begynnelse i Lehmanns stue i 2015 til et forum hvor såkalt «heterodox» (uortodoks, røft oversatt) tenkning – får spillerom, med ca to millioner treff hver måned. Magasinet lever etter mottoet «where free thought lives», og publiserer lange essays om alt fra politikk til vitenskap, kunst, litteratur og samtidskritikk.

Blant redaktørene er den erfarne kanadieren Jonathan Kay, og svenske Paulina Neuding, som har lang fartstid i svenske medier. Quillette har publisert akademikere som Steven Pinker, den respekterte Harvard-professoren som blant annet har skrevet den banebrytende «The Blank Slate», Andrew Yang, den tidligere presidentkandidaten til demokratene i USA (som skrev en artikkel om videospill), og andre forfattere løselig eller mer direkte knyttet til det såkalte «Intellectual Dark Web».

For uinvidde gir derimot beskrivelsen til Aftenposten et helt annet inntrykk. Det er som om Aftenposten forsøker å brunbeise Lehmann, som slett ikke tilhører «ytre høyre.» I tillegg gjengir Aftenposten beskyldninger om at Quillette publiserer «pseudovitenskapelige» artikler av tilhengere av «hvitt overherredømme», fordi de hevder at «intelligens, moral, sosial status og velstand er genetisk betinget».

Dette faller på sin egen urimelighet. Slike påstander er altfor banale og unyanserte til at Quillette ville finne på å publisere dem. Derimot har Quillette hatt flere artikler som diskuterer i hvilken grad biologien påvirker menneskelig atferd – ofte skrevet av, eller med omtale av, forskere med spesialkompetanse. Her er det vanskelig å se at Quillette er «verre» enn for eksempel Aftenposten selv. Et raskt søk på «intelligens» eller «psykopati» viser at disse problemstillingene flere ganger har vært omtalt i Aftenpostens spalter.

Norske medier ser heldigvis hittil ut til å ha unngått å la seg presse til å sensurere vitenskapelig informasjon fordi enkelte tolker et politisk budskap inn i dem. Men det er viktig å være kritisk til denne typen negativ omtale i utenlandske medier.

Quillette plasseres av og til i båsen «alternative medier.» Det betyr ikke at det som publiseres er usant, eller at de ikke har journalistiske standarder. Aftenposten er et etablert hovedstrømsmedium, som nyter anseelse for sin stort sett nøkterne, saklige og seriøse nyhetsformidling. Derfor er det skuffende å se at artikkelen om Claire Lehmann og Quillette virker mer som en kryssklipping av «hit pieces» fra utenlandske nettsteder. Vi burde kunne forvente en mer balansert framstilling og at eventuelt kritikk begrunnes ut fra det faktiske innholdet i artiklene hos Quillette. Det hadde vært mer kledelig for en avis som Aftenposten.