– Én type verdensanskuelse blir dominerende i hvert fagmiljø

I det amerikanske tidsskriftet The Atlantic skriver Lauren A. Wright ved Princeton University denne måneden om hvordan politisk ensidighet ved amerikanske eliteuniversiteter gjør venstreorienterte studenter dårligere rustet til å møte og forstå politisk og faglig uenighet. Konservative studenter, som møter mer ideologisk motstand under studiene, utfordres intellektuelt i større grad. Minerva skrev tidligere denne uken om hvordan dette spørsmålet ser ut fra et norsk perspektiv.

Men hva med selve meningsmangfoldet ved universitetene? Amerikansk akademia står i en særstilling når det gjelder politisk polarisering og ensretting – men hvor mange ulike perspektiver finnes egentlig ved norske universiteter? Vi tenker gjerne at USA er verre enn oss på alle tenkelige måter, men på noen områder er utfordringene vel så store i Norge. Det sier folkerettsjurist Cecilie Hellestveit.

– I Norge har vi små akademiske miljøer, hvor man gjerne sørger for at det er én type verdensanskuelse som blir dominerende i hvert fagmiljø. Det er naturlig at folk vil ha disipler, studenter og kollegaer med samme tilnærming som seg selv, men det skaper en skjevhet i systemet. I samfunnsfagene, for eksempel, er det viktig med metodisk mangfold og meningsmangfold ettersom valg av metode og hvilke spørsmål som stilles preges av forskerens politiske stilling.