– Jeg synes ikke det er noe stas med ensrettede grupper av noe slag

Når vi diskuterer ytringsfrihet, er det gjerne faktiske utsagn vi tenker på. Voltaires etter hvert litt slitte maksime om å kjempe til døden for andres rett til å si noe man er uenig med, dreier seg nettopp om dette: faktiske uttalelser. Men hva med de som tier, spesielt når andre uttaler seg?

Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning har lenge forsket på et større spørsmål, nemlig «ytringskultur». Vi kan ha sterk formell ytringsfrihet, men svak ytringskultur. Om mennesker vegrer seg fordi de sosiale konsekvensene blir for ubehagelige, får vi også et tap av meningsmangfold. For ytringsfrihetens vilkår i Norge er dette et større problem enn at Grunnlovens paragraf nummer hundre står for fall. 

Kjersti Thorbjørnsrud har også forsket på hvordan forskere selv forholder seg til offentligheten. Blant annet gjennom Fritt Ord-rapporten «Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia». Funnene viste at mange forskere vegrer seg fra å delta i det offentlige ordskiftet, spesielt når det gjelder betente spørsmål, slike som innvandring og kjønn. Overraskende nok er det andre forskere som viser seg å stå bak en god del av de ubehagelige kommentarene til dem som tør ytre seg.