Aldring kompenseres med robotisering

De senere årene har mange økonomer, blant andre Larry Summers og Robert Gordon, vært bekymret for såkalt sekulær stagnasjon – at utviklede økonomier går inn i en periode med varig lav økonomisk vekst. En av de mulige drivkreftene bak dette er aldringen som nå foregår i alle utviklede land, men også mange mellominntektsland, inkludert Kina.

Denne aldringseffekten gir seg to utslag: I arbeidsmarkedet reduseres tilgangen på arbeidskraft, og gjennomsnittsalderen øker. Det er antatt at vi er mest produktive omtrent midt i livet. For det andre øker sparingen med aldringen, som en forberedelse til en lang pensjonstilværelse. Det blir rett og sett for mye sparing sammenlignet med investeringsmulighetene, og avkastningen reduseres.

Nå har to USA-baserte økonomer undersøkt om vi kan observere noe av denne effekten allerede. Svaret er klart nei. De har sammenlignet alderdoms-utviklingen, målt som andel av befolkningen over 50 i forhold til aldersgruppen 20-49, og vekstratene i nesten alle verdens land mellom 1990 og 2015. De finner snarere at aldring går sammen med høyere vekstrater.