Høyreekstrem russisk filosof gis ut på norsk

Få tenkere er så myteomspunnende, radikale og direkte fascistiske som russiske Alexandr Dugin. Han er av den typen som kan få selv Putin til å fremstå moderat. Med et ideologisk tankesett plassert godt innenfor fascisme og eurasianisme (hvis betydning av vi skal komme tilbake til senere) og innflytelse og i høyreradikale miljøer i vesten representerer han for mange det motsatte av hva vi bør ønske oss i den offentlige sfæren. 

I september skal Dugins bok «Den fjerde politiske teori» gis ut på norsk ved Existenz forlag. Til Morgenbladet sa i fjor forlegger og grunnlegger av Existenz, Lars Holm-Hansen, at han er forberedt på kritikk etter at det ble kjent at de skulle gi ut boken. Kritikken har nå kommet i Klassekampen, hvor flere forfattere og journalister retter bekymring omkring utgivelsen. 

Minerva har snakket med John Færseth om Dugins ideologi, hans innflytelse i Russland og vesten, samt hva han tenker om den kommende utgivelsen. Han er medieviter og forfatter, og har de siste årene skrevet flere bøker om ekstremisme, Ukraina og Russland, deriblant «Fyrtårnet i Øst. Putins Russland og vestlige ekstremister». Han er snart aktuell med boken «Spesialoperasjon: Ukraina og Russland 2004-2023», som etter planen skal utgis i september. 

– Hvis du skal fortelle kort – hvem er Alexandr Dugin? 

– Dugin har prestert å iscenesette seg selv som en svært innflytelsesrik tenker i Russland. Samtidig hersker mye usikkerhet knyttet til hans faktiske innflytelse. Kanskje er det mest her i vesten at tror at han er en innflytelsesrik skikkelse – i alle fall de senere årene. 

– Det som er sikkert er at han hadde et professorat inntil for noen år siden, og at han spilte en rolle i å organisere det russisk-kontrollerte opprøret i Øst-Ukraina i 2014. Videre har han også skapt seg et navn i vesten – og spesielt i høyreradikale miljøer i Frankrike og USA. Han forfekter også en spesiell form for politisk filosofi, som blant annet har røtter russisk idéhistorie, begynner Færseth. 

Kritikk mot norsk utgivelse

Til Klassekampen sier redaktør i Vagant, Audun Lindholm, at «alt-right- og identitærbevegelsen har lenge vært beruset av Dugins ideer. For utrente lesere kan det være tankemessig besnærende». Han er en av flere som er kritiske til utgivelsen. 

– Hva tenker du om at Dugin nå skal utgis på norsk?

– Generelt sett behøver vi ikke ha noe imot at bøker fra svært radikale stemmer blir publisert, mener Færseth, men legger til at det selvsagt kommer an på hva slags utgivelse det er snakk om. 

Dugin er tidligere oversatt til engelsk og gitt ut ved Arktos forlag. Det er et høyreekstremt forlag, grunnlagt i 2009 av alt-righteren Daniel Friberg. Oversetteren var gift med den amerikanske rasisten Richard Spencer. Både Friberg og Spencer var tilstede på den store høyreradikale demonstrasjonen i Charlottesville i august 2017. 

– Det er åpenbare problemer dersom Arktos forlag eller Dugin selv tjener penger på utgivelsen. I tillegg bør oversettelsen inneholde et forord og noteapparat som setter det inn i en kontekst og forklarer hvilken tradisjon Dugin står i, og hva slags miljø han må anses å tilhøre. 

På den måten kan det være et gode at teksten nå blir gitt ut på et norsk forlag, mener Færseth. Det gjør at Dugin — som det har blitt større interesse for i forbindelse med krigen i Ukraina — blir lettere tilgjengelig uten at lesere på engelsk kanaliserer penger til Arktos forlag.

Martin Holm-Hansen, forleggeren i Existenz forlag, sier til Klassekampen at han fikk rettighetene til boken gratis fra Dugin selv. Grunnet EUs sanksjoner vil det uansett ikke være mulig å overføre penger til den fascistiske filosofen. 

– Er det ikke fare for at Dugins tanker kan bidra til å føre flere inn i høyreradikale tankesett – også her i Norge?

– Jeg tror det er få som blir Dugin-tilhengere av å lese boka, akkurat som det er veldig få som blir nazister av å lese Mein Kampf. De som er disponert for å bli påvirket av Dugin, kan uansett finne litteratur av og om han, i høyreradikal innpakning på internett, forteller Færseth. 

– Vi må også huske på at Dugin er en filosof, om enn ikke en veldig dyp sådan. Og det han skriver er vanskelig tilgjengelig. Det som eventuelt er problematisk, er hvis Dugin blir fremstilt som en viktigere ideolog enn han er. Da kan man sitte igjen med feil inntrykk av de ideologiske strømningene i Russland. Men det håper jeg som sagt at denne utgaven ikke vil gjøre. 

Dugins innflytelse i Russland

Vestlige kommentatorer og forskere har vært uenige om hvor sentral Dugin er for det russiske regimet. 

På den ene siden har han blitt kalt «Putins hjerne», i et forsøk på å forklare ideologien bak Russlands invasjon av Ukraina. CNN har fremstilt Dugin som den «åndelige veilederen» bak invasjonen. 

På den andre siden tar flere eksperter til orde for at Dugins innflytelse kan være overdrevet. 

– Han er i alle fall ikke «Ideologen» med stor i, som han noen ganger har blitt fremstilt som. Det er vanskelig å finne noe håndfast som skulle tilsi at han har hatt noen spesielt sentral rolle i Russland. Samtidig har Nikolaj Patrusjev, som er leder for det russiske sikkerhetsrådet og en av de største «haukene» nær Putin sitert Dugin, noe som tyder på at han har lest ham, forteller Færseth.

I 2008 ble Dugin, som til da var en ganske ukjent høyreekstremist uten særlig utdannelse, professor ved Universitetet i Moskva. Færseth forteller at han trolig var på sitt mest innflytelsesrike i perioden 2012-2014. I 2012 tok Putin igjen presidentsetet etter Medvedev. I denne perioden var Dugin ofte på TV, og figurerte som hovedtaler i motdemonstrasjoner som regimet arrangerte som svar på de store demonstrasjonene mot Putins tilbakekomst til makten. 

– Det er også grunn til å tro at Dugin fungerte som en slags ideolog for de russiskkontrollerte opprørsgruppene i Øst-Ukraina i 2014, like etter at Russland invaderte Krym-halvøya. Han tilhørte samme miljø som mange av opprørslederne, som var russiske statsborgere rekruttert fra ultranasjonalistiske miljøer. En av organisasjonene som forberedte opprøret, hadde også delt kontor med Dugins organisasjon i Moskva i flere år før. Dugin inspirerte også flere europeiske høyreekstremister til å reise til Ukraina for å slåss for de to «opprørsrepublikkene». – Opprøret ble ikke den suksessen man trodde, og klarte bare å erobre deler av Donetsk og Luhansk i stedet for hele Sør- og Øst-Ukraina slik man hadde håpet på. Opprørerne — som i stor grad var russiske soldater — klarte også å skyte ned et passasjerfly på vei til Malaysia, som skapte internasjonale reaksjoner. Når Dugin uttaler at han vil utrydde alle ukrainere, får selv det russiske regimet nok. Han mister sitt professorat og mister mye av innflytelsen han må ha hatt.

Dugins innflytelse i vesten

Det var på denne tiden, etter at opprørsgruppene feilet i 2014, at Dugin ironisk nok blir plukket opp for alvor i høyreradikale miljøer i vesten. 

– Allerede på 90-tallet reiste Dugin mye rundt i Vest-Europa, og knyttet kontakter i høyreekstreme miljøer, forteller Færseth. 

Fra 2015 tar mange høyreekstreme miljøer opp Dugin igjen. Det er i denne perioden at Arktos forlag oversetter bøkene hans til engelsk. Samtidig får Dugin seg også et navn i USA i forbindelse med at alt-right vokser seg stort. 

– På dette tidspunktet deltar Dugin på flere møter og konferanser sammen med identitære og amerikanske alt-rightere. Det finnes også et ganske fantastisk «toppmøte» mellom ham og Alex Jones, der de uttrykker gjensidig beundring for hverandre og for Putin og Donald Trump, forteller Færseth. 

Med dette blir Dugin også viktig som idéleverandør for det radikale høyre i USA, og ikke bare i Europa. 

Eurasianismen 

Den politiske ideologien Dugin forfekter inkorporerer både russisk-ortodoks mystisisme, og det som har blitt kalt Eurasianismen. 

– Eurasianisme ser på «de eurasiske» eller «kjernelandet» som en helt unik og spesiell sivilisasjon, forklarer Færseth. 

Dette inkluderer de som bor i sentrum at det eurasiske kontinentet – som grovt sett inkluderer landene som var del av det russiske tsarriket og Sovjetunionen. 

– Eurasianistene anser det som viktig å dyrke sin egenart, som er tydelig distinkt fra vesten, og å beskytte sitt område. Dugin mener også at den eurasiske sivilisasjonen er i en evig krig mot vesten, og siden de er i sentrum av verden er det egentlig et spørsmål om verdensherredømme siden den som kontrollerer Eurasia kontrollerer verden. 

– Mens mange tidlige eurasianister var antikommunister, var de likevel positive til Sovjetunionen og til jernteppet som ble bygget mot vest tenkt varmt om – det var en måte å skille Eurasia fra vesten på. Og fordi Dugin mener «kjernelandene» befinner seg i kamp med Vesten, betyr det at Ukraina beveger seg mot Europa og blir mer vestlige at fienden prøver å dra Ukraina ut av den eurasiske sfæren med makt, legger han til. 

– Det høres jo veldig søkt ut – hvor kommer disse tankene fra? 

– Den eurasiske ideologien har røtter tilbake til en gammel russisk idekonflikt, som har opphav i vestliggjøringen av Russland på Peter den stores tid. Han dreiet Russland i en vestlig retning på 1700-tallet, og gjorde at Russland ble en europeisk stormakt. Noen — de som ble kalt «vestvendte» — støttet dette, og ville lære av Vesten. De «slavofile» fremhevet derimot Russlands egenart, og kontrasterte seg ofte med vesten som de mente manglet et åndelig innhold som Russland hadde. Vi ser blant annet trekk av denne tankegangen i Dostojevskijs forfatterskap. Til en hvis grad kan eurasianismen, som oppstod rundt 1900, sees på som en ekstrem versjon av slavofililien forteller Færseth. 

I 2002 startet Dugin det ultranasjonalistiske partiet «Det eurasisike parti» i Russland, som tar utgangspunkt i det eurasiske tankesettet. 

– Dugin har på mange måter blitt den sentrale skikkelsen bak ny-Eurasiasnime, slik den har artet seg siden Sovjetunionens fall, forteller Færseth. 

– Dugin har imidlertid også hentet mye fra samfunnsgeografen Halford Mackinder fra starten av 1900-tallet. Han beskriver verden som bestående av tre konsentriske sirkler: Eurasia i sentrum, med kystlandene utenfor (Vest-Europa, India og Kina) og ytre øyer (inkludert USA og Storbritannia) utenfor der igjen. For Dugin er Eurasia verdens sentrum, og i konstant krig med de ytre grensene, som ønsker å få makt over sentrum. Det gjør at Russland har en helt spesiell plass i verden. 

De konspiratoriske teoriene Dugins politikk baserer seg på har utgangspunkt i at vesten har en hemmelig plan om å ta makten over Eurasia, og ødelegge for opprettholdelsen av den eurasiske sivilisasjonen.

Dugins datter ble drept for nesten ett år siden, i det som kan virke som var et attentatforsøk på Alxeandr Dugin selv. De to byttet bil etter en konferanse de hadde vært på, og Darja Durgina omkom av en bilbombe i Alexandr Dugins bil.

– Vet vi fortsatt ikke hvem som sto bak andrepet på Darja Durgina?

– Nei, vi gjør ikke det. Vi vet at hun var en viktig propagandist, og eksponent for mye av det samme som faren var. Så det er ikke utenkelig at noen ville ta livet av henne, selv om det nok er mest sannsynlig at faren var målet, avslutter Færseth.