For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Rundt klokken 23:00 en kjølig februarkveld i 2008 går en tettbygd mann langs gata i Kafr Sousa-nabolaget i Damaskus. Han har akkurat feiret den iranske revolusjonsdagen med den iranske ambassadøren og flere andre høyt rangerte iranske representanter i Syria. Den tettbygde 45-åringen er ingen hvem som helst. Han er selve legemliggjøringen av den iranske revolusjonsgardens innsats i Libanon, og går under navnet Imad Mughniya. Ikke mange minuttene senere rystes gaten av en eksplosjon, og Mughniya blir drept på stedet. Israel og USA hadde i mange år jaktet på ham.
Helt siden 1980-tallet hadde Imad Mughniya vært Hizbollahs og Irans mest notoriske terrorleder og organisator. Hans terrorvirksomhet var like grenseløs som koronaviruset. Terrorangrep fra Libanon til Argentina tilskrives ham. I løpet av tiårene han var aktiv var Mughniya kronjuvelen i Irans globale terrorvirksomhet, og hadde tett kontakt med Revolusjonsgardens toppledelse.
Selv om Mughniya var unik i ferdigheter og kapasitet til å gjennomføre vellykkede terroroperasjoner, var han på ingen måte alene i Hizbollahs struktur.
Den libanesiske terrororganisasjonen er den islamske revolusjonens ektefødte barn. Et produkt av shia-islamistenes ideologi og Irans oljemilliarder. I tiårene etter organisasjonens opprettelse har den vært en go-to håndlanger for terror og vold rettet mot Irans indre og ytre fiender. Hizbollah har på ordre fra Teheran gjennomført terrorangrep mot vestlige og israelske mål, attentater mot iranske dissidenter og ikke minst i Irans involvering i krigen mot IS i Syria.
Quds-styrken er Irans hovedverktøy for å gjennomføre prestestyrets herjinger utenfor landets grenser. Det var Quds-styrkens forgjenger som tidlig på 80-tallet satte opp det som i dag er Hizbollah. Hafez Al-Assad, faren til Syrias nåværende leder, var i utgangspunktet negativ til Irans initiativ. Han ville aller helst ha kontroll med det som skulle skje i Syrias nærområder selv. I tillegg hadde han en rettmessig frykt for at en sterk islamistisk milits i Libanon kunne bidra til å skape islamistiske bølger i Syria. Med det sagt var Hafez Al-Assad i perioder mer medgjørlig.
Da sønnen Bashar Al-Assad overtok makten i Syria, fikk Iran større spillerom. Der Hafez fryktet Hizbollahs innflytelse, anså Bashar Hizbollahs leder som en slags mentor. Dermed fikk Iran mer eller mindre fritt leide til å gjøre som de ønsket i Libanon og etter hvert i Syria. Syria har også selv forsynt den libanesiske organisasjonen med våpen og penger.
Hizbollah er i sin helhet en konstruksjon av den iranske revolusjongarden. Terrororganisasjonen som etter hvert fant sin vei inn i politikken i Libanon får sin trening, sine forsyninger, og ordre direkte fra Irans øverste leder, Ali Khamenei. Derfor omtales Hizbollah i Sør-Libanon som Irans sørlige kommando, mens Teheran anser organisasjonen som sin fremste linje i krigen mot Israel.
I tillegg til å være en ren proxy for Iran i militære operasjoner er organisasjonen et bindeledd mellom Iran og diverse palestinske organisasjoner. Hizbollahs soldater og ledere brukes aktiv til å trene og veilede blant annet Hamas’ terroroperasjoner. Det rapporteres at Iran også har satt opp flere treningsleirer i de palestinske områdene hvor instruktører bidrar med sin dødbringende kunnskap om terrorvirksomhet.
Hizbollah har også vært en tydelig motstander av fredsforhandlinger mellom de palestinske gruppene og Israel. Etter signeringen av Wye-avtalen på 90-tallet, da Yassir Arafat og Israel forhandlet om en løsning på konflikten, sa Hizbollahs generalsekretær Hassan Nassrallah: «Fra det øyeblikket Arafat valgte å legge ned våpenet sitt og forfølge forhandlinger, viste han sitt sanne ansikt som jøde.»
Sett i denne konteksten gir mandagens israelske angrep mot det iranske konsulatet i Syria mening. Den informasjonen som er publisert hittil, gir et klart bilde av Irans involvering i den pågående krigen mellom landets proxyer og Israel. To av revolusjonsgardens toppledere og fem såkalte rådgivere ble drept i angrepet på mandag. Blant de drepte er Mohammad Reza Zahedi som anses for å ha vært spydspissen i relasjonen til Hizbollah, Hamas og de irakiske militsene. Mest sannsynlig en rolle han overtok etter Qasem Soleimani som ble drept i et droneangrep i Irak i 2020.
Israel har i de siste månedene angrepet flere iranske logistikk- og treningsbaser i Syria for å ramme Hizbollah.
Iran har tatt i bruk alle sine proxyer, fra houthiene i Jemen, til militsene i Irak og Hizbollah i Libanon, men har foreløpig ikke økt terrorvirksomheten mot sivile jødiske mål i og utenfor Midtøsten. Ved tidligere anledninger har vi sett at Iran ofte går til angrep på sivile der de ikke har kapasitet til å ramme militære mål. Utover dette kan Iran kun ty til direkte angrep. Denne eskaleringen ønsker de neppe.