In vino veritas: En lysende julestjerne

Da tre vise menn skulle gi gaver til et nyfødt barn i Betlehem, valgte de gull, røkelse og myrra. Om de hadde tenkt at også mor skulle få en påskjønnelse for det slitet det må være å føde i en stall – nei, det fantes ikke ABC-klinikk på den tiden – hadde hun blitt glad for en flaske champagne.

I Norge kommer trendene en liten stund etter at de har slått an på kontinentet. Det er kanskje grunnen til at vi ennå ikke ser på champagne som en naturlig del av julehøytiden, knappe to århundrer etter at det ble populært i Frankrike. Her på berget skyller vi som regel ned tungfordøyd julemat med øl og akevitt, og det eneste man krangler om, er hvilken øl eller akevitt som passer best til akkurat det pinnekjøttet eller ribba som settes på bordet like etter at Sølvguttene har gjort sitt. I frykt for å bli kjeppjaget ut av landet raskere enn en femåring skriker etter gaver på julaften, skal jeg ikke kritisere norske juletradisjoner altfor mye, men vil likevel be om at man i år forsøker å se litt lenger enn til potetåkeren på Innlandet når man skal velge ut drikke til julaften.

Feit mat har nemlig godt av litt syre. Det er også grunnen til at en generøs porsjon med sur- eller rødkål ofte smaker ekstra godt sammen med juleribba. Den samme gode følelsen får man også av et glass med god og fløyelsmyk champagne. Gjerne en som er litt staselig, det er tross alt jul bare to måneder i året, selv om det finnes et vell av rimelige alternativer på ethvert velutrustet Vinmonopol.