Ikke helt alt-right

Alt-right ble et av de viktigste nyordene i 2016-17. Det betegner en løs bevegelse bestående av alt fra høyreekstreme ideologer til rene nettroll ute etter å ha det morsomt på bekostning av dem som biter på trollingen. Det som forener dem er rasisme, antifeminisme og en dyrking av hvit identitetspolitikk. Sistnevnte er som regel basert på en mer eller mindre tydelig uttrykt frykt for at den hvite rasen er under et tofrontsangrep − fra innvandrere og minoriteter som vil ta fra dem landet deres, og fra en «kulturmarxistisk» venstreside som vil ta fra dem historie og tradisjoner.

Om noen synes det siste høres ut som konspirasjonsteorier, har de rett. Alt-right har fra starten av hatt et konspiratorisk innslag som den deler med den eldre Tea Party-bevegelsen og retninger som ligger mye lenger til høyre. Eksempler på dette er «Pizzagate» − at Clinton-kampanjen var involvert i en barnesexring, og påstander om at volden i Charlottesville sommeren 2017 var organisert av venstresiden. Den preges også av et konspiratorisk verdensbilde der man ser seg selv i opposisjon til mektige eliter, ofte med sterke elementer av antisemittisme.

Identitærbevegelsen tar tilsynelatende avstand fra biologisk basert rasisme.

Forsøk på å lage et norsk alt-right har foreløpig vært begrenset til noen få enkelttilfeller. Disse inkluderer en utstilling der kunstneren Lilith Keogh brukte frosken Pepe (et kjent alt-right-symbol i USA) som motiv, og det ikke særlig vellykkede partiet Alliansen. Noe mer vellykket var et par konferanser våren og sommeren 2017, der man lyktes i å få inn flere store navn fra utlandet, selv om antall fremmøtte neppe var særlig stort.

Identitære og «nye høyre»

Samtidig har tankegods beslektet med bevegelsen fått innpass flere steder i ytterkantene av norsk debatt. Det minst tilslørte er antagelig nettstedet Ekte Nyheter, som i fjor publiserte en rekke artikler om den europeiske identitærbevegelsen. Dette er en retning som oppstod i Frankrike omkring 2000, og som blant annet har hentet inspirasjon fra fransk «Nye Høyre» og tenkere som Alain de Benoist og russiske Aleksandr Dugin.

Identitærbevegelsen tar tilsynelatende avstand fra biologisk basert rasisme. Samtidig mener den at kulturer er dypt rotfestet i historie og geografi, og derfor ikke bør blandes, men få anledning til å dyrke hver sin egenart. I Norge er den blant annet representert av nettstedet Målmannen og av nettverket KultOrg. Mens det nok er riktig å se det som to ulike fenomener, har indentitærbevegelsen hatt stor betydning for den mer ideologiske delen av alt-right. De fleste av artiklene på Ekte Nyheter har vært av positiv art. I juni var redaktør Onar Åm til og med med på å invitere den østerrikske identitærlederen Martin Sellner til Norge.