Artikkelserie om Black Lives Matter: Effektene og løsningsforslagene

I to tidligere artikler har jeg sett på premissene for Black Lives Matter-bevegelsen og på gjennomføringen av protester og andre aktiviteter. En riktig virkelighetsbeskrivelse og godt kalibrerte aksjoner er viktige forutsetninger for at folkebevegelser skal være vellykket. Det neste spørsmålet er: Hvilke løsninger har bevegelsen foreslått? Og hva slags konsekvenser har disse forslagene hatt?

Det er vanskelig å konkludere bastant om de samlede effektene Black Lives Matter-bevegelsen har hatt. Det er delvis fordi det er vanskelig å skille bevegelsens påvirkning fra effekter som kommer fra andre sider av kulturelle og politiske hendelser og trender. Det er også ofte omstridt hva eventuelle endringer skyldes. Til sist er flere av de mulige effektene vanskelige å måle. Vurderingen av konsekvensene vil dessuten – også i denne teksten – i noen grad være avhengig av personlige preferanser. Men jeg skal forsøke å ta for meg noen av dem her uten å la det styre altfor mye.

En siste vesentlig utfordring i bedømmelsen av konsekvenser må nevnes: Det er notorisk vanskelig å få tak i hva løsningsforslagene og kravene fra BLM faktisk er. Dette er et annet aspekt som skiller denne bevegelsen sterkt fra borgerrettsstriden, som var kjennetegnet av veldig spesifikke krav. Det store problemet her er desentralisering: Hvem snakker egentlig for BLM, og hvem gjør det ikke? Samtidig har krav endret seg over tid. Noen har bare forsvunnet – som for eksempel det noe merkelige kravet at kjernefamilien bør oppløses.