Cannabislegaliseringen bremser i USA

Bruken av cannabis er normalisert i USA, i den forstand at nesten halvparten av befolkningen har prøvd. Men stoffet har vært «normalt» så lenge at denne andelen flater ut – de fleste som har lyst til å prøve, har allerede prøvd. Bruken øker jevnt, samtidig som folk flest mener at rusmidlet skaper mindre problemer enn alkohol og nikotin. I Norge er jeg i klart mindretall, også blant legaliseringstilhengere, når jeg peker på at rus også har positive sider. I USA er dette langt mer normalt. I 2022 svarte halvparten at cannabis var bra for brukeren og for samfunnet. Andelen har riktignok falt litt i år.

Stadig flere stater legaliserer, men det går litt i rykk og napp. I fjor legaliserte fire stater, blant annet Ohio, slik at 24 stater nå har legal omsetning. Fire stater holdt folkeavstemning sammen med presidentvalget 5. november. Nebraska vedtok legalisering av medisinsk cannabis, men i Nord- og Sør-Dakota falt legalisering av annen bruk med henholdsvis 47 og 44 prosent oppslutning. I så klare republikanske stater sitter legalisering litt lenger inne, og veien frem kan faktisk bli «nordisk», gjennom en form for delstatlig monopol der.

Tilbakeslag i Florida

Det store slaget sto imidlertid i Florida. Her hadde den republikansk-kontrollerte delstatsforsamlingen endret spillereglene, slik at det måtte et flertall på 60 prosent til. Støtten ble bare 56 prosent, og dermed falt initiativet. Det samme skjedde for øvrig med selvbestemt abort innen 15 uker, som fikk 57 prosent oppslutning.

I Florida hadde cannabis-industrien satset store penger på å få åpnet et nytt marked, men det kan ha slått negativt ut. Storindustri, det vi kan sette «Big» foran, uansett hvilken bransje det er, mobiliserer motkrefter i USA. Viktigere var det nok at det republikanske partiet, som blir stadig mer dominerende i staten, med guvernør Ron DeSantis i spissen, var sterkt imot. Et interessant unntak er Donald Trump, som gjorde det klart at han stemte for, uten å legge noen tyngde i det.

Trump har ingen dype overbevisninger i slike «liberale» saker, men inntar det standpunktet han tror han kan vinne på. Og cannabis-liberalisering er populært i folket. Derfor kan det også ligge an til fremgang på nasjonalt plan for legaliseringsbevegelsen. Riktignok ikke så klart som med Kamala Harris, som gikk inn for føderal legalisering.

Trenger opprydding på riksplan

Omsetningen av lovlig cannabis i delstatene hemmes kraftig av at stoffene fremdeles er ulovlige på riksplan. Det gir blant annet problemer med å få opprettet bankkonti for selgerne, og de kan ikke ta imot betaling via Visa og Mastercard. Det blir altså mye cash-salg, som kan skape vinningskriminalitetsproblemer rundt utsalgene. Dette gir absurde utslag, som at de store cannabisselskapene kommer kjørende med millioner av dollar i kontanter i pansrede biler når de skal betale sin skatt til delstatsmyndighetene. Selgerne får ikke trekke fra sine utgifter, noe som gir urimelig høy skatt. Alt driver prisene opp og svekker konkurransen med det illegale markedet

USA er en føderalstat med stort lokalt selvstyre. Det innebærer også at den lovlige omsetningen er ulikt organisert ut over landet. Et par steder fungerer det dårlig, og problemene kommer på toppen av de som det føderale forbudet skaper. Verst er det i California.

Overregulerte California

Næringen klager på overregulering. Den foregår på mange nivåer og store deler av staten, mer enn halvparten av byer og steder, tillater ikke lovlig omsetning. California pålegger relativt høye særavgifter og lisensavgifter. I San Jose må hvert utsalg betale over 130 000 dollar i året i lisensavgift. Dette har ført til at salgsvolumet har gått ned de siste par årene. Det har vært en stor nedgang i antallet lovlige utsalg, og mange har gått konkurs. Illegale blomstrer igjen, og det ulovlige markedet er trolig vesentlig større enn den legale. Nå slår myndighetene hardere ned på disse.

Dette illustrerer et generelt poeng, som vi også kjenner fra alkoholomsetningen. Dersom avgifter og reguleringer er for strenge, for å dempe forbruket, beholdes et stort illegalt marked. California står i klar kontrast til Canada, der en velorganisert omsetning av legal cannabis for hvert år som går reduserer det illegale markedet. I 2023 var det bare tre prosent som vanligvis fikk sin cannabis fra det illegale markedet. Selv om vi legger til de 15 prosentene som oppgir sosiale kilder (venner og familie), dominerer det legale markedet, i tillegg til at de sosiale kildene høyst sannsynlig også i økende grad får sin cannabis fra det legale markedet.

Woke New York

New York har også sine problemer. Byråkratisk sendrektighet, samt amerikaneres yndlingsbeskjeftigelse, søksmål, førte til store forsinkelser i lisensieringen etter at legalisering ble vedtatt i 2021. Utsalg uten lisens etablerte seg og fikk fotfeste. Det er anslagsvis 4000 av dem, mot et par hundre lisensierte. Andelen av omsetningen er likevel større blant de med lisens og to av tre handler nå hos dem. Lokale myndigheter har også begynt å slå ned på dem som selger utenfor ordningen, den lovlige andelen øker, og det er trolig et tidsspørsmål for det legale markedet «setter seg»

En kompliserende faktor i New York er at myndighetene har gitt lisensprogrammet et sterkt woke-preg. Reformen ble en del av kampen for «sosial rettferdighet». Tidligere brukere og andre underpriviligerte grupper blir favorisert på selgersiden, og disse står for mer enn halvparten av lisensene. Jeg er ikke sikker på at dette gir den mest ryddige og kontrollerte omsetningen.

Ingen fare for reversering

Tross alle problemene viste en måling på starten av året at 62 prosent i California mente at legalisering har hatt en positiv innvirkning på staten. Heller ikke i New York eller andre stater er det noen reell fare for reversering.

Det er riktignok jevnlig en debatt om hvor stor risiko som egentlig er forbundet med cannabis, men skremselspropagandaen fra tidligere tiår fungerer rett og slett ikke i et samfunn der så mange har direkte erfaring med å bruke.

Selv om bruken har økt blant voksne, har den gått ned for dem mellom 12 og 17 år. Frykten for at de yngste skulle la seg lokke av lovlig stoff, som også står sterkt blant motstandere av liberalisering i Norge, har altså vist seg ubegrunnet.

Det kan også se ut til at selv om legalisering trolig har vært med på å øke bruken blant andre aldersgrupper noe, er det ganske små forskjeller mellom stater som har legalisert og de andre. De mer liberale holdningene til bruk og formodning om små skadevirkninger gjelder mesteparten av landet, og kan være viktigere enn hva loven sier i den enkelte stat. Legalisering har heller ikke ført til økt bruk blant de yngste, kanskje tvert imot.

Støtten til legal cannabis i USA samlet har flatet ut de senere år, men på et høyt nivå. To av tre amerikanere støtter dette. Legaliseringen er kommet for å bli.

Liberalisering på føderalt nivå

Joe Biden er ingen narkoliberaler, men han har satt i gang en lang og byråkratisk prosess for nedkriminalisering av cannabis fra Schedule 1, der cannabis merkelig nok er plasser sammen med de sterkeste stoffene, til 3. Det vil åpne muligheter for forskning på medisinske virkninger av cannabis, og at cannabis-baserte medisiner kan selges på vanlige apoteker. Biden har også opphevet gamle føderale dommer for besittelse, men dette gjelder bare 6-7000 personer, siden de fleste er dømt etter delstatslover.

Trump støtter nedkriminaliseringen til Schedule 3 og å fikse bankreguleringene, slik at det blir lettere å drive lovlig business. Et lovforslag – SAFER – foreligger allerede i Kongressen.

Trump satser også på «lov og orden», og når han knytter narkotika til sitt yndlingstema innvandring, kan det gå hardt for seg. Han leker med å sette militære styrker inn mot smugling, og til regelrett krig mot kartellene på den andre siden av grensen mot Mexico. Men dette vil ikke berøre cannabis.

Pause i avkriminaliseringen

På cannabisfronten går det altså i liberal retning. Den reverserte avkriminaliseringen av alle stoffer i Oregon er en annen sak, som jeg har skrevet langt om tidligere. Reformen fikk ikke nok tid til å virke, og fentanyl-bølgen som slo inn på Vestkysten på samme tidspunkt som avkriminaliseringen ble feilaktig knyttet til denne.

Om noen år kan det se annerledes ut. Trolig blir konklusjonen at verken kriminalisering eller avkriminalisering er en mirakelkur. Og kanskje vil fentanyl-bølgen dø ut av seg selv. På landsplan er antall overdosedødsfall på klar vei ned igjen. De har falt syv måneder på rad, og ligger 15 prosent under fjorårets.

USA er på mange måter forskjellig fra Norge, og vi har trolig mer å lære av Canada. Men det som skjer i USA har likevel stor påvirkningskraft også her. Aller viktigst ville en føderal legalisering være. Det ville legge press på de internasjonale konvensjonene som virker som en bremsekloss, ikke minst i EU. Men det får vi nok ikke i denne presidentperioden.

Artikkelen er basert på et foredrag forfatteren holdt for NORMAL Norge og Tryggere Ruspolitikk Oslo den 18. november 2024.