Man kan ikke være en del av norsk liberalkonservativ idétradisjon, mens man støtter Trump

At FAKS-lederen Herman Tinius Lauenborg Winther hadde stemt Trump, viser til en illevarslende utvikling i dagens unge høyrebølge. Som ung liberalkonservativ mann er jeg forkjemper for dagens høyrebølge, men å si at man vil stemme Trump går imot den liberalkonservative norske tradisjonen.

Liberalkonservative kan representere mange ulike ideologiske tanker, men liberalkonservative er enige i den liberale rettsstatens grunnleggende status. Trump derimot, respekterer ikke denne grunnleggende statusen. Han representerer en antiliberal fløy i det republikanske partiet, som kanskje kan kalles en konservativ fløy, men som i bunn og grunn er en form for antiliberal konservatisme. Denne antiliberale tradisjonen står sterk i USAs historie.

«Birtherismens» fanebærer

Winther sier til Aftenposten at det som er bra med Trump, er at du vet hvor han står. Det er for så vidt rett, men det er jo også selve problemet. I Trumps politiske debut i 2011 (da han talte for the Conservative Political Action Conference (CPAC) erklærte han at den daværende presidenten Obama «kom ut av ingenting», at han kanskje var muslim og at han kanskje ikke en gang var født i USA. Samme år gjorde Trump et stort nummer av at han angivelig hadde sendt privatetterforskere til Hawaii for å lete etter Obamas fødselsattest, og at etterforskerne «ikke kunne tro hva de fant».

Denne retorikken var skremmende og til og med Roger Stone advarte Trump at dette var å gå for langt. Men Trumps meningsmåling steg. Da han flørtet med tanken om å stille til valg i 2012, lå han øverst på alle målinger blant republikanske kandidater, før han annonserte at han ikke ville stille, og heller gikk tilbake til sitt populære TV-program The Apprentice.

Bakgrunnen til denne appellen var tydelig fra begynnelsen, mener Robert Kagan i sin nyeste bok Rebellion: Trump gjorde seg selv til den ledende talsmannen og forsvareren av hvitt kristent overherredømme i Amerika. Dette la veien for at han skulle vinne i 2016.

Lyseblå og samarbeidsvillig – ikke mørkeblå og antiliberal

Winther har rett, vi vet hvor han står, og det er nettopp derfor en ideologisk drevet, konservativ norsk mann ikke burde la seg lokke av trumpismen. Trump står nemlig ikke for en konservativ tradisjon vi i Norge burde følge etter. Den norske høyrebølgen burde være lyseblå med et mål for borgerlig samarbeid på alle kanter, ikke mørkeblå og antiliberal.

Likevel er det også mye usikkerhet rundt Trump. Vi vet at han står for en antiliberal konservatisme, men valget i dag er mye mer usikkert enn i 2016. For åtte år siden hadde Trump en del kompetente folk rundt seg, men alle har forlatt han eller blitt kastet til side – gjerne som følge av manglende personlig lojalitet til Trump. En rekke av dem har sagt offentlig at Trump ikke er egnet til å være president, gitt sin støtte til Harris eller begge deler.

Sikkerhetspolitisk trussel

Vi vet heller ikke om Trump vil støtte Ukraina. I debatten mot Kamala Harris sa Trump at han ønsket en slutt på krigen, men han nektet å svare på hva dette innebærer. Gitt hans servile holdning til Vladimir Putin, og stadige insistering på at USA og Russland bør være venner, er det ikke urealistisk å forvente en stans i den ukrainske våpenstøtten, noe som kan legge til rette for større russisk ekspansjon og true europeisk sikkerhet. Vi trenger fortsatt USA for å verne europeiske sikkerhetspolitiske interesser. Harris representerer den klassiske amerikanske utenrikspolitikken. Det er derfor ikke overaskende at den tidligere republikaneren Kagan har sagt at alle republikanske utenrikspolitiske eksperter er anti-Trump. Trump gjenspeiler ikke den klassiske utenrikspolitikken til USA. Man kan lure på hva som er konservativt med dette.

Woke or not

Winther argumenter også for at Trump står for en «realistisk konservatisme», mens Harris står for «woke»-idealisme. Det stemmer at Harris tidligere i sin politiske karriere har uttalt ting som hverken er kloke eller hjelpsomme i dagens politiske klima. I sin tid som visepresident og korte valgkamp siden sommeren har det imidlertid ikke vært mye woke-idealisme å spore. Det kan også henge sammen med at vi sannsynligvis – og forhåpentligvis – har nådd peak woke i USA.

Problemet med Winthers analyse er imidlertid at det er Trump som spiller mest på splittende symbolpolitikk, noe vi har sett siden 2012. Slik har den polariserende anti-wokeren Trump bidratt til mer woke. Hvis man ønsker et mindre woke samfunn, burde man ikke stemme Trump.

Det politiske klimaet

Winther sier også til Aftenposten at mye av det Trump-supporterne står for, ikke var kontroversielt for ti år siden. Hvis dette var sant, hvorfor var Trump kontroversiell da han annonserte sitt kandidatur for første gang i 2015? Det er knappe ti år siden, men et nærmest unisont republikansk parti viste stor motstand mot Trumps politikk, retorikk og utslagene de hadde i befolkningen. Noe av det kontroversielle ved Trump er nettopp at han har brukt de siste ni årene på å rive ned den liberalkonservative fløyen som samtlige republikanske presidentkandidater har representert siden andre verdenskrig til 2012. Derfor er det ikke overraskende at flere republikanere tar avstand fra ham i dag.

Det er Trump som har skapt en større aksept for hva som er «lov» og «ikke lov» å si og gjøre for en seriøs presidentkandidat ved konstant å presse sosiale og politiske normer. Tingene han har sagt og gjort i dag, ville ikke blitt akseptert i det politiske klimaet i tidligere. Mens John McCain i 2008 kalte Barack Obama «a decent family man, citizen, that I just happen to have disagreements with on fundamental issues», snakket Trump I 2016 om å fengsle Hillary Clinton, og kaller i 2024 fremstående demokrater «the enemy within».

FAKS er en forening for alle konservative studenter, foreningen har med andre ord ikke en politisk tilhørighet, slik som Den Konservative Studenterforening (DKSF). Det er altså viktig for foreningen å omfavne alle former for konservatisme, men Trumps antiliberale konservatisme burde Winther ta avstand fra.