Haley-velgerne kan avgjøre valget

Som ventet vant Donald Trump nattens primærvalg i South Carolina klart, med omkring 60 prosent av stemmene, mot snaue 40 prosent til Nikki Haley. Som i New Hampshire er dette litt bedre for Haley enn meningsmålingene hadde indikert, men det finnes likevel ingen vei til seier for henne. New Hampshire, med sine moderate velgere, og hennes egen hjemstat South Carolina var hennes beste muligheter.

I begge statene har også en god del uavhengige og noen demokratiske velgere deltatt, og dette er det ikke anledning til i mange av de gjenværende statene. Haley vant 29 prosent av de republikanske velgerne i natt, mot 25 prosent i New Hampshire. De fleste uavhengige velgere, der hun skåret mye bedre, stemmer ganske konsekvent med ett bestemt parti, men vi vet ikke om disse stemte i de republikanske primærvalgene i år fordi de «hører hjemme» der, eller fordi de er spesielt opptatt av å stoppe Trump.

Trump vil ha Haley ut nå, og det gjentok han og hans folk i natt. Haley sa på forhånd at hun fortsetter minst til supertirsdagen 5. mars, da 15 stater stemmer, og det gjentok hun i natt. Foreløpig har hun samlet inn nok penger til at pengemangel ikke hemmer hennes valgkamp, og de har fortsatt å renne inn. Vi får se om det fortsetter etter nattens nederlag.

I lang tid har jeg fulgt det Haley sier og gjør i lys av hvordan det påvirker valget 5. november, ikke hvorvidt det vinner stemmer for henne selv i nominasjonen. Men la meg starte med hennes egne motiver for å fortsette.

Ikke VP

Presidentkandidater håper i det lengste at de faktisk skal kunne snu nederlag til seier. Kanskje tror Haley på dette selv, men det er ingenting som tyder på at hun har rett. Trump leder med omkring 60 prosent på landsbasis, og et flertall av republikanske velgere vil rett og slett ikke ha Haley.

Et annet mulig motiv for å fortsette er å posisjonere seg for visepresident-posisjonen. Det kunne ha vært en grunn for Ron DeSantis, men ikke for Haley. Til det har hun brent for mange bruer, særlig den siste tiden. Hun avviste dette direkte allerede foran valget i New Hampshire i januar.

Før Trump kom på banen var det vanlig at den vinnende kandidaten «balanserte» ved å ta med en visepresidentkandidat som tilhørte en annen fraksjon i partiet. Selv Trump gjorde det i 2016, siden de kristenkonservative og tradisjonelt konservative var skeptiske til ham, og han valgte derfor en mann med stor troverdighet blant disse, nemlig Mike Pence. Men det endte jo opp med at Pence «forrådte» ham 6. januar 2021.

Trump mener nå at han har full kontroll over partiet, bortsett fra noen plagsomme og uviktige anti-MAGA-folk. Hans viktigste kriterium for å velge VP er 100 prosent lojalitet. Vi ser at de som posisjonerer seg for dette har skjønt at det finnes en lakmustest: Du må si rett ut at valget i 2020 ble stjålet av Biden, eller i hvertfall ikke bestride dette. Dit går aldri Haley.

Trump kan falle fra

Et tredje mulig motiv er å være den siste motkandidat som fremdeles er med, for å «arve» nominasjonen dersom Trump skulle falle fra. Haley er opptatt av å få frem at hun har slått ut alle som ikke heter Trump. «Arveteorien» har imidlertid store svakheter. Trump kan falle fra før nominasjonsmøtet den 18. juli av to grunner. Enten helsemessige, eller ved at han dømmes i en av de straffesakene som har med hans embetsutøvelse å gjøre. Det første er lite sannsynlig, og det er også lite trolig at de andre sakene er ferdige før denne datoen. Trump bruker alle muligheter for å få dem skjøvet ut i tid.

Og uansett om Trump skulle falle fra, er Haley dårlig posisjonert. Nominasjonsmøtet – konventet – står fritt til å velge hvem de vil ha som erstatter. Det er altså ikke slik at den med nest flest delegater rykker opp. Skulle Trump hindres, vil partiets instinkt nå være å erstatte ham med en mini-Trump, ikke en som har lagt seg ut med partiets suverene leder.

Tiden etter Trump

Jeg tror vi må se lenger frem i tid for å finne Haleys motiver. Hun vil vise at det republikanske partiet fremdeles ikke er et heleid datterselskap av Trump Inc. Dersom Trump skulle tape igjen i november, håper mange tradisjonelle republikanere at partiet og dets velgere skal ta til vettet, og skjønne at den kursen de er inne på, bare fører til nederlag. Men det kan jo hende at Trump faktisk vinner, og skulle han tape, kan hans velgere trekke en annen konklusjon, slik flertallet gjorde etter 2020, og for så vidt etter nederlagene i mellomvalgene i 2018 og 2022. De vant igjen, «egentlig», og bare Trump kan fikse det.

Dette langsiktige håpet kan motivere Haley, både idealistisk – partiet må gjenoppbygges – og for hennes personlige ambisjoner: Hun fremstår som den naturlige lederen og dermed kandidaten i 2028 dersom partiet vender seg bort fra MAGA. Hun er for så vidt ung nok til å vente enda lenger, men det er en i overkant lang tidshorisont for en politiker.

Riste velgere løs fra Trump

Det sentrale er imidlertid ikke hvorfor Haley fortsetter, men at hun fortsetter. Som jeg skrev i min spalte etter valget i Iowa: Det viktigste nå er hvordan nominasjonskampen påvirker Trump-skeptiske republikanere i valget til høsten.

En måling foran valget i Iowa viste at 43 prosent av Haleys velgere ville stemme på Biden i november, og bare 23 prosent på Trump. Poenget holder også dersom vi ser bort fra demokratiske velgere og uavhengige velgere som heller i den retningen, og som nok uansett hadde stemt på Biden. I South Carolina sa 97 prosent av Haleys velgere at Trump ikke er mentalt og fysisk utstyrt til å være en effektiv president.

Jo lenger Haley står i kampen, med den stadige skarpere retorikken mellom henne og Trump som det fører med seg, desto mer øker sjansen for at disse faktisk faller fra, og enten stemmer Biden eller blir hjemme 5. november.

Dette, ved siden av Trumps grunnleggende behov for å ydmyke, er grunnen til at hans strateger vil bli ferdig med nominasjonen nå, og raskt samle partiet. I dette ritualet hører det også med at taperne peker på seierherren – «kysser ringen», slik alle de andre bortsett fra Chris Christie har gjort. Haley sa tirsdag eksplisitt at hun ikke ville kysse ringen: «I feel no need to kiss the ring. I have no fear of Trump’s retribution. I’m not looking for anything from him; my own political future is of zero concern.»

Og hun har sagt verre ting, som dette, også på tirsdag: «He's getting meaner and more offensive by the day...He's gotten more unstable and more unhinged.»

Jeg har inntil nylig fryktet at Haley skulle gi etter til slutt og peke på Trump. I tidligere faser av nominasjonskampen har hun fulgt vanlig kutyme og bekreftet at hun ville støtte den som til slutt ble nominert. Nå er det større muligheter for at hun faktisk ikke gjør dette.

Trump gir henne ekstra grunner med sine stadige personangrep – «birdbrain», som også omfatter Haleys mann. Etter angrepet på ham skrev hun på Twitter: «Michael is deployed serving our country, something you know nothing about. Someone who continually disrespects the sacrifices of military families has no business being commander in chief.»

Ted Cruz, som var den siste gjenværende rivalen i 2016, og ble utsatt for svært stygge personangrep fra Trump, var uklar til og med under konventet i 2016. (Nå er han riktignok en av Trumps ivrigste spyttslikkere – han går fremdeles rundt med et håp om å arve Trump-riket.)

Greit å sitte hjemme

Jeg forventer ikke at hun skal peke på Biden – det ville være å lukke alle dører for et comeback i partiet etter Trump. Det de (aller fleste) andre kandidatene har gjort, er å skape det amerikanerne kaller en «permission structure» for Trump-skeptiske velgere, der partiet samler seg rundt den nominerte. Biden er verre, liksom, så selv om vi synes at Trump er en primitiv tulling, er han vår tulling, så vi får vel stemme på ham, da.

Det er viktig for utfallet i november at dette ikke skjer. Når det kommer til stykket, kommer de fleste av Haleys (og Christies) velgere til å stemme på Trump. Dersom en av fire, eller en av fem, ikke gjør det, kan det likevel vippe valget.

Haley kan signalisere at akkurat i dette valget er de to alternativene så dårlige at det er greit å sitte hjemme. Hun kan gjøre som Cruz gjorde på konventet i 2016: Be sine velgere stemme i henhold til sin samvittighet den 5. november.

Haley-velgernes mulige avgjørende rolle kan også påvirke Trump. Dersom det synker inn at det finnes en betydelig blokk tradisjonelle republikanerne, kall dem gjerne Reagan-velgere, som ikke vil følge ham uansett, ville en rasjonell aktør være mer tilbakeholden med å skremme dem vekk, for eksempel ved å invitere Putin til å invadere NATO-land. Men det er tvilsomt om Trump er en rasjonell aktør, eller tar inn over seg at selv om han er Gud i MAGA-land, er ikke MAGA nok til å vinne valg.