Nå begynner den virkelige kulturkrigen på amerikanske universiteter

Amerikanske eliteuniversiteter er lenge blitt kritisert for å være arnesteder for radikalt tankegods. Det gjelder både blant ansatte og studenter. Over tid har andelen selverklærte konservative professorer stupt, og fra studentene har det vært markant økning i aktivisme og engasjement med en tydelig liberal slagside.

Eliteuniversitetene har også ført en aktiv rekrutteringspolitikk for å øke etnisk mangfold ved skolene. Ved Harvard var det i fjor langt høyere sjanse for å få plass dersom man var latinamerikaner (22,9 prosent) eller afroamerikaner (44,5 prosent) enn for hvite (7,5 prosent) eller asiatere (5,1 prosent), for søkere med gode karakterer.

Praksisen endte opp i den amerikanske høyesterett i sommer, der et flertall besluttet at Harvards praksis var grunnlovsstridig. Som det het i beslutningen: