Hvordan forstå Trumps kampanje mot amerikanske universiteter

Aktivisme om situasjonen i Midtøsten på amerikanske universiteter får mye oppmerksomhet i USA og følgelig også i Norge. Debatten i Norge viser behovet tydeligere avklaringer om de ulike delene av saken. Med utgangspunkt i situasjonen på min alma mater Columbia University gjør jeg kort rede for disse delene i det følgende.

Forholdene ved amerikanske universiteter

Columbia University er en privat institusjon, og i utgangspunktet reguleres all aktivitet der etter privatrettslige prinsipper. Blant annet innebærer det at administrasjonen kan legge restriksjoner på hvem som kan ferdes på universitetet og hva de kan foreta seg der. Imidlertid er universitetet bundet av sine egne vedtekter, der verdier om akademisk frihet er avgjørende og gjeldende lover for høyere utdanning. Det vesentlige virkemiddelet den amerikanske regjeringen har på institusjonenei denne saken er Title VI i den føderale borgerrettighetsloven av 1964, som krever at læresteder som får føderal støtte ikke kan diskriminere på grunnlag av hudfarve, rase og nasjonal opprinnelse.

Det er omdiskutert hvilke begrensninger universiteter kan legge på innholdet i ytringer på universitetsområdet. Blant annet har California vedtatt den såkalte Leonard-loven som beskytter ytringsfrihet både på private og offentlige universiteter. Imidlertid er det vanlig i USA - som i Norge - at ytringer begrenses med hensyn til tid, sted og form på ytringene. Protestene på Columbia har brutt med både universitets egne regler og en rekke lover, og det har gjort at studenter og ansatte ikke får utøvd sine rettigheter til fri ferdsel, utøvelse av arbeid og studier, og ikke minst sine egne ytringer. Flere universiteter har innført regler som ivaretar ytringsfrihet og unngår diskriminering, hets og trakassering, blant annet Vanderbilt University og Washington University.

Uroen og lovløsheten som også ble fordømt av blant annet Biden, har Trumps administrasjon fortolket som brudd på Title VI og derved brukt som grunnlag til å stanse overføring av føderal støtte. Administrasjonen beskyldes for å misbruke Title VI som et dekke for å straffe innholdet i ytringene. Føderale myndigheter etterforsker nå 60 universiteter for angivelige brudd på Title VI.

Uavhengig av det faktiske og rettslige grunnlaget for Trump-administrasjonens kampanje, er det ingen tvil om at protestene har skapt uakseptable forhold for jødiske studenter ved amerikanske universiteter. I en forholdsvis fersk undersøkelse, forteller 83% av jødiske studenter at de har blitt utsatt for antisemittisme siden 7 oktober 2023, og to tredjedeler hadde ikke tillit til sitt universitet. Bidens spesialutsending mot antisemittisme Deborah Lipstadt har likeledes uttrykt bestyrtelse over blant annet Columbias unnfallenhet.

Mahmoud Khalil-saken

Arrestasjonen og fengslingen av Mahmoud Khalil aktualiserer flere problemstillinger. Som utlending med permanent oppholdstillatelse i USA ("green card") kan han utvises og deporteres etter helt bestemte kriterier, for eksempel om han har løyet ved erhverv av oppholdstillatelse, om han er dømt for en forbrytelser, eller om han bedriver visse aktiviteter, blant annet støtte til terrorgrupper.Det er dette siste Trump-administrasjonen synes å bruke som hjemmel i sin sak mot ham. I motsetning til Norge har USA egne domstoler for utlendingssaker, der Khalil har krav på å med juridisk bistand fremstilles for en dommer. Dette har gjort at Khalils varslede deportasjon ikke er iverksatt, selv om varetektsfengslingen er forlenget.

Uavhengig av om det er juridisk grunnlag for å utvise Khalil, er det store bekymringer om Trump-administrasjonen og spesielt ICE har overholdt grunnleggende krav til rettsikkerhet, det som i anglo-amerikansk rettstradisjon kalles "due process of law". Arrestasjonen fremstår som forhastet og slurvete; grunnlaget dårlig forberedt, og retorikken fordomsfremmende. Store og toneangivende jødiske organisasjoner, for eksempel, har protestert mot brudd på rettsprinsipper uten å derved ville tale Khalils politiske sak. 

I norsk kontekst

I norske media reduseres disse sakene til spørsmål om ytringsfrihet for derved å stemple standpunkter som enten for eller mot ytringsfrihet. Som det fremgår her, er slik reduksjonisme villedende. 

Det er all grunn til å frykte at Trump-administrasjonen her går prinsippløst (og muligens grunnlovstridig) til verks mot folk hvis meninger de ikke liker. Skal man engasjere seg i det viktige arbeidet for ytringsfrihet og/eller rettssikkerhet er det viktig å forstå premissene for det som faktisk foregår og derved drive treffsikker omtale og kritikk. 

Ytringsfrihet skal gjelde likt for alle, uansett ytringenes innhold. Det er derfor påfallende at enkelte betrakter Khalils meninger som enten formildende eller skjerpende for hans sak, avhengig av om de er enig med den. 

I både USA og Norge gjelder også begrensninger med hensyn til tid, sted og form som anvendes uansett ytringers innhold. Jeg kan vanskelig tro at en aksjon av Ku Klux Klan mot katolikker på Columbia ville møtt like stor forståelse som Khalils aktivisme. Denne prinsippløsheten er

spesielt viktig i Norge<, hvor konformitetsnormen står sterkt i politiske spørsmål. Vi har mye å lære av det som foregår i USA, men bare hvis vi følger godt med.