Derfor vil jeg ikke lenger gi penger til Amnesty

Noe av det første jeg gjorde da jeg flyttet for meg selv for mer enn tyve år siden, var å opprette en fast, månedlig betaling til Amnesty.

Jeg hadde ingen illusjoner om at organisasjonen skulle utrette mirakler for den tusenlappen jeg bidro med årlig: Menneskerettighetsarbeid er vanskelig selv under de beste omstendigheter, og omstendighetene der slikt arbeid trengs aller mest, er normalt elendige. Det er mye slit for få og små resultater. Når jeg likevel ville gi penger til dette formålet, var det fordi ofrene for grove menneskerettighetsbrudd fortjener at deres erfaringer ikke forties og glemmes i verden. Og når jeg ville gi dem spesifikt til Amnesty, var det fordi det navnet var forbundet med profesjonalitet, soliditet og kompetanse.

Forrige uke avsluttet jeg betalingene til Amnesty.