NYHET
Hvorvidt Vesten vil stå på sine prinsipper eller gi etter for russisk maktprojisering er noe Kreml følger med stor interesse, sier Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier. Bildet viser Russlands president Vladimir Putin i møte med utenriksminister Sergej Lavrov (t.v.) og forsvarsminister Sergej Sjojgu (t.h.) i 2019.
Foto: Kremlin.ru (CC BY 4.0)
– Russland tester hvor store innrømmelser Vesten er villig til å gjøre
Dagens spente situasjon i Ukraina har konturene av en større ideologisk konfrontasjon mellom demokratiske og ikke-demokratiske krefter, mener Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier.
Mens Europa forbereder seg på en mulig krig mellom Russland og Ukraina, øker spenningen i andre deler av kontinentet. Svenske myndigheter har sendt militære styrker til Gotland i respons på økt russisk tilstedeværelse i Østersjøen. Samtidig rapporteres det om droner av foreløpig ukjent opphav i luften over svenske atomkraftverk, flyplasser og hovedstaden Stockholm. Også nabolandet Finland, som i større grad har levd i Russlands skygge, er bekymret for situasjonen.
Forrige uke ble det klart at en av to fiberkabler som forbinder Svalbard med fastlands-Norge er ute av funksjon. Norske myndigheter etterforsker hva som kan ha skjedd med kabelen, og avstår fra spekulasjoner. I britiske medier hintes det imidlertid om at Russland kan stå bak. Britenes forsvarssjef sir Tony Radakin advarte i helgen om at «Russland har økt kapasitet til å true undersjøiske kabler og potensielt utnytte dem».
Helt sør på det europeiske kontinentet beskyldes Russland for å nøre opp under konflikter i Bosnia, og slik opprette en ny, distraherende front i tillegg til krisen i Ukraina. Kan hendelsene i Norden, dersom Russland skulle stå bak, også være forbundet med situasjonen i Ukraina?
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her