Kunne møtet i München avverget andre verdenskrig?

Mens Europa venter på om konflikten mellom Ukraina og Russland avtar eller trappes opp, sender Netflix ut filmen München – på randen av krig. Selv om hovedplottet er et tenkt scenario, er bakgrunnen reell nok. Perspektivet i filmen kan til og med oppleves svært så aktuelt. For er det noe de aller fleste mennesker ønsker, så er det å unngå krig. Som Chamberlain sier i sin radiotale som gjengis korrekt i filmen: «Krig er noe fryktelig, og før vi setter den i gang, bør vi være svært overbevist om at det er virkelig store ting som står på spill…»

Hva sto på spill i München den gang, i september 1938? Hitler hadde allerede forsynt seg grovt av Europakartet. Først kom annekteringen av Ruhr og Rhindalen, som var en demilitarisert fransk sone etter Versailles-traktatens bestemmelser; det var kanskje naturlig at Tyskland krevet sine landområder tilbake og dette opprørte ikke mange. Det var i hvert fall ikke nok å gå til krig for. Verre var det med «Anschluss», da Hitler i mars 1938 innlemmet Østerrike i Det tredje riket. Ikke før var denne annekteringen av en suveren stat gjennomført, så raslet Hitler med sabelen igjen. Da han i en opphisset tale truet med å også innlemme Sudetenland, et område av den nye staten Tsjekkosloviakia, hvor det bodde 3 millioner tyskere, men også tsjekkere, polakker og mange andre folkegrupper, blinket varsellampene.

Tyskland ble aldri trett av å kreve mer Lebensraum, argumentet var økende folketall og for trange grenser. Britene og franskmennene ble alarmert. Frankrike hadde gitt Tsjekkoslovakia garantier om å forsvare landet, det hadde ikke Storbritannia gjort, men i århundrer var det Storbritannias rolle å motsette seg den mest aggressive, dominerende makt på kontinentet, likegyldig hvem denne var, for å sikre maktbalansen. I 1938 var det Tyskland som var den aggressive makt. Likevel mente Chamberlain at Hitler kunne overtales til å slå inn på en fredelig vei, i hvert fall hvis han fikk det han ba om; Sudetenland. Hva var alternativet? Alliert mobilisering var en mulighet. Bak franske garantier sto den franske armé og den britiske flåte. Det ville være mer enn en symbolsk gestus. Chamberlain valgte en annen kurs. Det var viktig for ham å «holde linjen åpen». For å få i stand fredsavtalen i München var det nødvendig å få den italienske diktator Mussolini over på sin side for at han skulle å få Hitler til å ta til fornuft. Men var det mulig å tale fornuft til en sånn mann?