Kain blir sluppet løs i Oslos gater

Ole Asbjørn Ness er en allsidig mann. Han er Norges største politiske podkaster, siviløkonom, standup-komiker og kan fylle saler i Oslo med hundrevis av mennesker for å høre ham snakke om politikk og alle slags mulige temaer. Han er også forfatter. Faktisk en så god forfatter at han vant Tarjes Vesaas debutantpris i 2004 for sin første bok Det er natt. Jeg var derfor spent på å lese En sang om hevn, hans nyeste bok, den andre i serien om politidetektiv Johnny Abrahamsen. Forløperen Fem dager i mai fikk god omtale i Minerva og i NRK. Dette var dog mitt første møte med Ness som krimforfatter.

Jon Fosse er ikke alene om påstanden om at krim ikke er litteratur. Etter min mening kan krim imidlertid være den beste formen for litteratur. Problemet er at det er for mange dårlige forfattere som har monopol på sjangeren, men kanskje Ness er et av de få unntakene. Krim mener jeg er en av de betydeligste formene for litteratur. Grunnen til denne påstanden er at en god krimforfatter må ha sans for detaljer. Alt skal passe inn i et stort regnestykke. Hvis forfatteren ikke har sansen for detaljer og fortellingen ikke peker mot en ganske bestemt oppløsning, er det ikke en god krimroman. En god krim skal også være psykologisk interessant. Den skal fortelle noe om individet – som er i åpen konflikt med både moral og samfunn. En god krimbok kan gi hele kulturens sammenbrudd i et menneske. Dette er noe Ness prøver på i En sang om hevn. Den skildrer hovedpersonenes sjeleliv og hvordan de ser samfunnet rundt dem.

Boken følger protagonisten Johnny Abrahamsen, en klassisk politidetektiv man har sett i titalls filmer, serier og bøker før. Han går gjennom en skilsmisse med kona, han er alkoholiker, han er kynisk, han er hardbarka – men han er en utrolig god politidetektiv. Johnny slår meg derfor ikke som en veldig interessant karakter, man har sett det før. Likevel fungerer han utmerket som et transportmiddel gjennom Ness’ skildring av Oslo og byens mørke sider. Hovedstaden er gjennom hele boken beskrevet nesten som en kritikk skrevet av Arkitekturopprøret. Det er en stygg asfaltjungel. Abrahamsen bor på Romsås, der Ness selv vokste opp. Ness som person gjennomsyrer hele boken. Det er kritikk av Norge i flere områder. Alle får gjennomgå, den norske eliten, advokatfirmaer, kommunikasjonsrådgivere, Norges forhold til kriminelle, innvandring og til og med flytende havvind blir nevnt i et kapittel i en åpenbart satirisk fremtoning der klimaministeren sier at det vil bli et industrieventyr.