Music for money, eller hvordan var det nå igjen

Det er ment som en beskrivelse av himmelen: Melodiløse akkordskifter, horisontale lydlandskap som klinger i verken dur eller moll. Det er verken lyst eller mørkt, det verken starter eller slutter.

Beskrivelsene passer påfallende godt til Nils Frahms sceniske lydmalerier, fremført i Operaen 19. mars. To ganger solgte Frahm ut Operaens hovedscene, til konserter både klokka 16:30 og 20. Det i seg selv er en bragd for en musiker som beveger seg noenlunde utenfor mainstream.

Og kanskje er det slik evigheten klinger? I hvert fall er det slik Vikram Seth beskriver det i romanen An Equal Music, med en henvisning til bibelverset om den siste dag, der alt skal smeltes tilbake inn i evighetens dragsug, når all klang vil bli til «one equal music», på norsk oversatt til «en egen musikk».