KULTUR

Music for money, eller hvordan var det nå igjen

Operaen viser frem både dans mot patriarkatet og musikk som ikke vil noe med oss. Begge deler forteller oss noe om tiden vi lever i – men hva?

Camilla Heiervang
Camilla Heiervang Frilansjournalist
Publisert

Det er ment som en beskrivelse av himmelen: Melodiløse akkordskifter, horisontale lydlandskap som klinger i verken dur eller moll. Det er verken lyst eller mørkt, det verken starter eller slutter.

Beskrivelsene passer påfallende godt til Nils Frahms sceniske lydmalerier, fremført i Operaen 19. mars. To ganger solgte Frahm ut Operaens hovedscene, til konserter både klokka 16:30 og 20. Det i seg selv er en bragd for en musiker som beveger seg noenlunde utenfor mainstream.

Og kanskje er det slik evigheten klinger? I hvert fall er det slik Vikram Seth beskriver det i romanen An Equal Music, med en henvisning til bibelverset om den siste dag, der alt skal smeltes tilbake inn i evighetens dragsug, når all klang vil bli til «one equal music», på norsk oversatt til «en egen musikk».

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

dans anmeldelse kritikk operaen kunstkritikk musikk kultur

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

DEBATT:
SISTE KOMMENTARER:
Powered by Labrador CMS