KULTUR
Foto: Monica Tormassy / Det Norske Teatret
Å drepe bestemoren til bestekompisen din
Oliver Lovrenskis Da vi var yngre er en sterk og tragisk roman om ungdomskriminelle i Oslo. Teaterversjonen er langt svakere.
Det er mange scener som fester seg i minnet i fortellingen om Ivor og vennene hans. Ivors bestemor var avgjørende for ham, og da hun døde ble alt «kaos». Vennen hans, Jonas, har også en viktig bestemor. Jonas har vokst opp i en ødelagt familie, med en mor som flytter ut og tar med lillebroren, og en far som slår. Iblant får vennene bli med til bestemoren. Det er som en øde øy i et hav av narkotika, vold og knuste drømmer: Der kjenner de seg som «barn igjen».
En kveld har vennene fest i leiligheten til pappaen til Jonas. Alt blir kaos, bausj kommer, og når bestemoren får høre om det, får hun hjerteinfarkt og dør. Vennene har, på sitt vis, tatt livet av henne. De har tatt livet av noe av det som holdt Jonas oppe i all tragedien, slik de ødelegger og tar livet av alt rundt seg. Jonas blir annerledes – han blir «dark». Han er mye hjemme alene og keefer og knasker piller. De har tatt livet av ham også.
Det er dette som gjør Da vi var yngre (2023) til en så god fortelling: Tragedien er brutal, direkte og usentimental. Ivor skylder ikke på andre, dette har de ansvaret for selv. Og på sitt beste fanger Oliver Lovrenskis kortprosa tragedien i korthugde, nesten poetiske setninger. Han får frem kontrastene mellom det de drømmer om og det de har, som når Ivor møter en dame, Ayla, som ikke er en del av miljøet deres, som gir ham muligheten til å drømme om noe annet, og kameraten Marco sier til ham: «Ja, hun er different. Men det er ikke du.»
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
