Lurer du på hvorfor folk i æreskulturer kan drepe egne familiemedlemmer?

Oresteia på Det Norske Teatret er en teaterbegivenhet. Aiskylos vant førstepremien med trilogien på Dionysos-festivalen i Athen i 458 f.Kr., og det er den eneste greske trilogien som er bevart. Her får vi den i tekstlig versjon av Jon Fosse og i regi av Eirik Stubø.

Man må gruble litt for å se den samtidige relevansen av slike stykker. Orestes, som dreper sin mor Klytaimnestra som hevn fordi hun har drept hans far Agamemnon, er ikke helt som deg og meg. Han lever i en streng moralsk kultur innrammet av hellige, gudegitte lover, skjebnetro, familieære og blodhevn. Men går vi til sagalitteraturen, eller Bibelen, eller til kulturelle trekk i andre samtidige kulturer – eller gjengkulturer, finner vi mange av de samme trekkene.

Samtidig kan relevansen skjule seg bak vår sivilisatoriske fasade. Slik er menneskene, er det som om Oresteia påstår, når de blir fratatt den kulturelle «kontrollen», som blant annet en rettsstat utøver, og overlatt til sine egne, mer eller mindre frie eksistensielle drifter.