Slik overstyrer Stortinget Regjeringen

I løpet de siste to fullførte stortingssesjonene 2015-2016 og 2016-2017 har Stortinget fattet oppunder ett tusen anmodningsvedtak. Volumet i antallet anmodningsvedtak er det høyeste noen norsk regjering noensinne har måtte forholde seg til.

Antallet anmodningsvedtak har blitt kritisert for å skape uklare ansvarsforhold og gi dårligere beslutninger av blant andre Kristin Clemet i en kronikk i Aftenposten. Det høye antallet har også blitt forsvart av Anders Skyrud Danielsen i en kommentar i Minerva. Hans begrunnelse for dette er ikke at det høye antallet vedtak i seg selv er uproblematisk, men at Regjeringen selv har skapt situasjonen ved å opptre uklokt overfor Stortinget.

Hva er et anmodningsvedtak?

Enkelt forklart er et anmodningsvedtak en tilsynelatende høflig instruks fra Stortinget til Regjeringen som rent juridisk sett trolig ikke er bindene (dette er gjenstand for en statsrettslig debatt), men som politisk sett kan være det på grunn av en regjerings avhengighetsforhold til stortinget under parlamentarismen.

Denne praksisen er ikke normal i parlamentariske demokratier og kan sies å være et særtrekk ved den norske parlamentarismen med tradisjoner tilbake til 1800-tallet.