For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
La oss avgjøre dette. Her, nå og i dag!
Etter et vanskelig år, kom CDU-leder Annegret Kramp-Karrenbauer endelig på offensiven under helgens landsmøte. Fra talerstolen gikk hun hardt ut mot kritikerne: «La oss avgjøre dette. Her, nå og i dag!» Men kampen om hvem som blir kanslerkandidat etter Angela Merkel er på ingen måte avgjort.
Publisert
Sist oppdatert
Det var spådd drama i forkant av helgens CDU-landsmøte i Leipzig. På tampen av fjoråret overtok Annegret Kramp-Karrenbauer (ofte forkortet «AKK») partiledervervet etter Angela Merkel, som gjennom mer enn atten år hadde ledet CDU, og lenge bemerket seg som vår tids kanskje mest betydningsfulle politiker. For enhver arvtaker kunne fallhøyden etter Merkel forståelig nok bli enorm.
Kramp-Karrenbauers kritikere har til dels fått rett. Det siste året har vært turbulent for den nyslåtte partilederen. Kritikerne har flertallet i befolkningen med seg. I en undersøkelse publisert nylig, mente under 20 prosent av de spurte at hun hadde gjort en god jobb. I tillegg til dårlige resultater i høstens tre østtyske delstatsvalg, skyldes de nedslående tilbakemeldingene i stor grad noen få, dårlig håndterte saker.
I mai gikk en av Tysklands mest kjente bloggere, «Rezo» til frontalangrep på CDU og CSUs klimapolitikk, i forbindelse med Europaparlamentsvalget. I en 55 minutter lang Youtube-video, gav han regjeringen det glatte lag for ikke å ta klimaendringene på alvor, og hevdet dette «ødelegger våre liv og vår fremtid». Videoen er hittil sett mer enn 16 millioner ganger. Kramp-Karrenbauers svar, der hun blant annet spurte seg «hvorfor vi ikke også fikk skylda for landeplagene i Egypt», kan ikke sies å ha falt i god jord. Hennes påfølgende utsagn om å regulere meningsytringer på nett strengere gjorde saken enda verre, og resulterte i en storm av kritikk og anklager på bred front om at hun forsøkte å innskrenke ytringsfriheten.
Flere tilsvarende saker har preget 2019. Utover sommeren og høsten tiltok kritikken mot Kramp-Karrenbauer sterkt, særlig fra ungdomspartiet Junge Union. Såpass sterkt at store deler av ungdomspartiet beveget seg i retning av et dårlig tilslørt opprør for å forhindre at partilederen skulle bli kanslerkandidat etter Merkel.
Under ungdomspartiets landsmøte i oktober, støttet flertallet et forslag om åpent valg av kanslerkandidat. Åpent valg betød i dette tilfellet ingenting annet enn å sørge for at partilederen ikke blir kanslerkandidat. Det er såpass lang tradisjon i CDU for at partilederen også er kanslerkandidat, at det hele nesten regnes som en formalitet. Å forsøke å tvinge frem en avstemning, er altså det samme som å fastslå at partilederen ikke egner seg som kansler. Det gjorde ikke saken bedre for Kramp-Karrenbauer at opprøret fant sted i hennes egen hjemstat Saarland. Tyske medier beskriver hendelsen som lite annet enn en ren fornærmelse.
Ungdomspartiet stod ikke alene om å kritisere partilederen. Presset tiltok i forkant av landsmøtet. Også kretsen rundt partiveteran Friedrich Merz, som i fjor tapte partiledervalget, benyttet landsmøtets opptakt til å fremme kritikk. Merz kom selv med svært kritiske bemerkninger kort tid i forkant av landsmøtet: «Jeg kan rett og slett ikke forestille meg at denne typen styring kan vare i to år til». Merz’ revansjelyst var helt åpenbar.
Fredag var det derfor en ydmyk partileder som gikk på talerstolen. Hun innrømmet å ha begått feil, og tok tak i flere temaer der partiledelsen kan sies å ha bommet i løpet av det siste året. Men talen viste også en partileder på offensiven. Fullt klar over det ulmende opprøret rundt seg, gikk hun i strupen på kritikerne og avsluttet med en soleklar utfordring til alle som kunne tenke seg å nekte henne kanslerposten: «La oss snakke ut om dette! La oss avslutte dette! Her, nå og i dag!»
Hun lyktes. Under søndagens votering om åpent valg av kanslerkandidat, stemte 79 prosent av delegatene mot å avholde en slik votering. Angrep viste seg nok en gang å være det beste forsvar. Det er ingen tvil om at Annegret Kramp-Karrenbauer kom styrket ut av landsmøtet. Selv Merz føyde seg, og mante til å slutte rekkene og fokusere på det politiske innholdet. Med tap mot AKK både i fjor og i år, er det tvilsomt om Merz får flere muligheter til å hevde seg som partileder eller kanslerkandidat.
På tross av et år på defensiven og utbredt murring i partiet, er det for tidlig å avskrive AKK som partiets kanslerkandidat til valget i 2021. For å sammenligne med forgjengeren, tok det flere år før Angela Merkel oppnådde den nødvendige populariteten, troverdigheten og politiske tyngden for å kunne bli tysk kansler. CDU og CSU (som stiller kanslerkandidat sammen) er ikke ukjent med at det krever tid, innsats og hardt strategisk arbeid for å bygge en kanslerkandidat. Dette taler til AKKs fordel.
En som virkelig gjorde seg bemerket under helgens landsmøte, er søsterpartiet CSUs partileder Markus Söder. Tyske medier roser Söders tale, og er for lengst i gang med å spekulere i om ikke han kunne bli CDU/CSUs neste kanslerkandidat. Under landsmøtet støttet han ikke forslaget om åpent valg av kanslerkandidat, uten at dette på noen som helst måte betyr at han stiller seg bak Kramp-Karrenbauer. Söder har antakelig bedre tid enn hva hun har. På et års tid har han snudd den negative utviklingen i søsterpartiet CSU, og fremstår i betydelig større grad enn før som en samlende politiker på borgerlig side. Fortsetter den positive utviklingen i CSU, kan Söder i løpet av det neste året seile opp som mulig kanslerkandidat. Skulle Söder bli unionens kandidat og vinne valget i 2021 vil han bli historisk, som første kansler fra CSU. Söder er kjent for å være en politisk strateg av rang, og er gradvis i ferd med å gjøre seg populær også blant CDU-folket. Han hadde derfor lite å tjene på å gi sin støtte til et, for hans egen del, forhastet åpent valg av kanslerkandidat. På sikt kan Söder likevel utgjøre en større utfordring for AKK enn Junge Union og Friedrich Merz.
