Hvordan styrke det utslitte ansvaret?

«Vi har alle et ansvar for å bekjempe rasismen.» «Vi må ta vår del av ansvaret for verdens flyktninger.» Slike oppfordringer er blitt alminnelige i politisk retorikk. Det er upassende, for ikke å si uanstendig, å spørre hva slags ansvar det er snakk om. Jo mer ansvar som anerkjennes desto bedre moral. Resultatet er et utslitt ansvar.

Tradisjonelle og velkjente former for ansvar, både allmennmenneskelige og kulturrelative, er lite berørt av påkjenningen. Foreldre har ansvar for sine barn. I noen land tilsier tradisjonen at voksne barn har et tilsvarende ansvar for sine gamle foreldre, et ansvar som et vesentlig redusert i en velferdsstat.

Velkjent er også alt det vanskelige. For eksempel: Hvem har ansvar for å få slutt på mobbing og ungdomskriminalitet? Når skal du slutte å trekke deg unna når noe kreves av deg? Og du, synes du alltid det er greit å legge skylda på andre?