FRA PAPIRUTGAVEN
Vi kan takke dilettanter for antikken
Alle er kjent med at antikkens gjenfødelse kom under den italienske renessansen, men få husker å takke de eksentriske adelsmennene som siden fullførte arbeidet.
Dilettantsamfunnet, malt av Joshua Reynolds i 1778
Antikkens idealer, slik vi kjenner dem i dag, ble langt
på vei skapt – eller i alle fall systematisert – under opplysningstiden. Når
noen snakker om gresk og romersk stil, eller om doriske, joniske og korintiske
søyler, er det hvordan formene ble definert på 1700-tallet det vises til.
Dette ble så klart ikke tatt ut av løse luften.
Antikken hadde idealer for skjønnhet. De gamle grekerne trodde at det gode, det
sanne og det skjønne hang sammen. Kropp og sjel var uløselig sammenknyttet.
Derfor hadde man amfiteater ved siden av sykehuset, slik at både ånd og legeme
kunne helbredes hos den syke.
Bygninger og kunst var skapt etter
proporsjonalitet, som med det gylne snitt. Vi ser det i Akropolis og i de
antikke skulpturer. De er velskapte og balanserte, og dette kan i mange
tilfeller vises matematisk. Det var dette vitenskapelige grunnlaget som opptok
tenkerne og andre entusiaster under opplysningstiden.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
