Å fjerne statuer og monumenter endrer ikke historien

Det er allerede historie. En gammel statue ble i forrige uke under stor jubel revet ned fra sin sokkel, transportert gjennom byen Bristol og dumpet i vannet. Før den gikk «over bord» plasserte en mann foten på dens nakke. Symbolverdien var ikke til å misforstå.

Det var en slags symbolsk hevnakt for drapet på George Floyd, men rammen ble nå kraftig utvidet, for slik endte mange svarte mennesker sitt liv under overfarten fra Afrikas vestkyst til den nye verden i det 16., 17. og 18. århundre. Seks millioner slaver ble brutalt stuet om bord i skipene som kveg, ifølge offisielle tall, men ble ikke egentlig engang behandlet som kveg, men som varer. De var lenket, hadde akkurat plass nok til å ligge med nestemann tett ved siden av seg. De fleste har sikkert sett tegningen av et slaveskips lasterom i historiebøkene.

Samtlige europeiske små og store makter var med på dette fra portugiserne reiste med det første slaveskipet fra Guinea til Algarvekysten der de ble solgt i 1444. 100 000 av disse ulykkelige ble senere fraktet over i skip av det britiske Vestafrikakompaniet i løpet av årene det opererte. Av disse døde 30 000 under overfarten. Brutaliteten og kynismen som kjennetegnet denne trafikken kan vi ikke engang forestille oss. Det var god moralsk grunn til å rive statuen av Edward Colston, som hadde arbeidet for kompaniet og som i noen år satt i ledelsen. Men var dette måten å gjøre det på?