Antisemittisme som ikke lenger kan skjules

Mange forsøker å maskere antisemittismen sin og forteller at de er «antisionister». Vel, det stemmer ikke. Det henger sammen.

For mange år siden, da jeg fortsatt var barn og hadde en stor interesse for håndball, skulle vi på kamp. Det morsomste vi visste, var å skjelle ut dommeren. Vi hadde noen saftige skjellsord på lager, som vi spurte treneren vår om vi fikk lov til å bruke. Jeg skal ikke gjenta dem her, de egner seg ikke på trykk.

I stedet «gav» han oss en annen setning som vi faktisk fikk lov til å bruke: «Dommeren tar feil, dommeren tar feil.»

Så da kampen var godt i gang, ropte våre ti år gamle kropper ut: «Dommeren tar feil, dommeren tar feil!»

Men alle visste at det ikke var det vi mente. Det vi mente var betydelig styggere. Men de ordene fikk vi ikke lov å ytre.

Dette var historien som slo meg her om dagen, da jeg leste noen som intenst forsøkte å forklare at begrepet antisionisme overhodet ikke har noe med antisemittisme å gjøre eller etnisk rensning av jøder fra Israel. Dessverre har det akkurat det.

Hvorfor det er slik, skal jeg forklare nå.

Troen på at jøder, som det eneste folket i verden, ikke har noen rett til selvbestemmelse – eller at det jødiske folkets religiøse og historiske tilknytning til Israel er ugyldig – er i seg selv fordomsfull. Når ikke-israelske jøder blir verbalt eller fysisk trakassert, eller når jødiske institusjoner og gudshus blir vandalisert som en reaksjon på staten Israels handlinger, er det antisemittisme. 

Når kritikk av Israel benytter seg av antisemittiske ideer om jødisk makt eller grådighet, benytter seg av Holocaust-fornektelse eller inversjon (for eksempel påstander om at israelere er de «nye nazistene»), eller engasjerer seg i eldgammel fremmedfiendtlig mistenkeliggjøring av den jødiske religionen, går den ellers legitime kritikken over streken til antisemittisme. 

Å ta til orde for en palestinsk nasjonalstat samtidig som man tar til orde for å gjøre slutt på den jødiske nasjonalstaten, er i beste fall hyklersk og i verste fall potensielt antisemittisk.

Er all kritikk av Israel antisemittisk?

Nei, det er den ikke. Og det sier jeg ofte.

International Holocaust Remembrance Alliance's definisjon av antisemittisme («IHRA-definisjonen») – som brukes av regjeringer over hele verden – sier eksplisitt at legitim kritikk av Israel ikke er antisemittisme: «Kritikk av Israel på lik linje med kritikk av noe annet land kan ikke anses som antisemittisk.» Men når antisionister krever avskaffelse av den jødiske staten, er det ikke lenger kritikk av

politikken, men snarere antisemittisme.

Det finnes én jødisk stat i verden. Det finnes 48 muslimske land. 148 med kristne borgere.

Men én enkel jødisk stat er mer enn mange kan tolerere.

Hva så med BDS?

Boikott-, desinvesterings- og sanksjonsbevegelsen (BDS) og dens ledere, inkludert grunnleggeren Omar Barghouti, krever ødeleggelse av Israel som en jødisk stat. [BDS-bevegelsen opererer under dekke av sosial rettferdighet og palestinske rettigheter, men bevegelsens endelige mål er å undergrave og eliminere jødiske rettigheter.] I tillegg støtter

BDS «anti-normalisering» – som søker å gjøre ethvert samarbeid mellom israelere og arabere tabubelagt. På universitetscampus betyr dette å oppmuntre folk som ser seg selv som allierte med palestinernes sak, til å marginalisere jødiske studenter (med mindre disse studentene allerede tar avstand fra sionismen). 

Dette kan også være en form for antisemittisme, fordi det gjør det umulig å samarbeide på noe annet enn palestinske premisser og dermed fratar den enkelte jøde handlefrihet.

Tilbake til Norge

Men la oss gå tilbake til Norge, landet der jeg har vært så heldig å få være ambassadør. Her har det skjedd mye siden 7. oktober 2023.

Les bare hva bergenseren On Elpeleg skriver om sine opplevelser i Bergen:

«I november 2023 skulle Krystallnatten markeres i Bergen. Krystallnatten var starten på det som skulle bli Holocaust, da seks millioner jøder ble systematisk myrdet i løpet av noen år.

Ingen fra Bergens jødiske miljø deltok i markeringen. Hvorfor var det slik? Fordi ingen våget å delta av frykt for negative reaksjoner.»

En filmvisning hvor filmen Supernova skulle vises – altså historien om hvordan hundrevis av ungdommer ble massakrert og slaktet – ble sabotert av brølene fra folk som ropte slagord mot «sionister».

Under en marsj i Bergen ble det ropt: «Ingen sionister i våre gater.»

Under en 8. mars-feiring i Oslo ble jødiske kvinner utestengt fra å gå i toget.

En annen kvinne av jødisk opprinnelse ble kalt «sionistsvin». 

En mann i Sandefjord ble slått ned og skadet, og endte på sykehus etter at han ville vise solidaritet med israelske kvinner under 8. mars-toget der.

Og i mellomtiden frykter jøder for sine liv her i Norge.

I Klassekampen i forrige uke bruker en journalist mye tid på å forklare hvordan antisionisme ikke er antisemittisme. 

Det slår meg at den eneste gangen noen fra venstresiden er opptatt av å forklare antisemittisme, er når de skal forklare hva det ikke er. For jeg kan ikke si at jeg ser mye entusiasme eller engasjement rundt temaet hos dem ellers.

I Polen var det en norsk student som ikke syntes det var problematisk å gå med en plakat der det sto «Hold verden ren», samtidig som hun holdt opp en plakat som viste davidstjernen i en søppelkasse. I det samme landet hvor millioner av mennesker ble gasset i hjel. I et senere intervju uttalte hun at dette ikke handlet om jøder – bare om Israel. Men mener hun at Israel bør slettes fra kartet? For det er slik det kan tolkes.

Akkurat nå skjer det en utvikling i Norge som er skremmende: En journalist ble voldelig angrepet under en fotballkamp i Skien,. Det israelske flagget blir spyttet og tråkket på. T-banestasjoner tagges ned med uttrykk som «Hitler started it we finished it». Dersom dette er den nye normalen i Norge, er det noen utfordringer her som ikke vil bli løst i en håndvending. Det ser nemlig ut som om dette er den nye normalen her.

Det er alltid jødene det starter med, men i flere demokratiske land ser vi nå at disse handlingene sprer seg som en mare: I USA blir flagget brent. Statuen av George Washington vandalisert. Et frempek om alvoret vi står i nå.

Det er ikke lenger holdbart

På et eller annet tidspunkt kommer jeg til å reise hjem og begynne å gjøre andre ting. Men akkurat nå er det flere som har et ansvar for å jobbe med både handlinger og språkbruk.

For vi vet hva dere prøver å skjule ved å gjemme ordene deres i «antisionist» – dere er antisemitter. Det nytter ikke å late som noe annet.