La statuene av Wagner få stå – et føre var-forsvar

Historien er full av fanatiske bevegelser hvor rene og ranke folk rives med i forsøk på å rive ned all ondskap. Slik som i puritanisme. Eller gnostisisme. Eller kommunisme. Eller mccarthyisme. Eller nazisme. Les Ionescos skuespill Nesehornet.

I slike rendyrkingsperioder sitter de «skitne» musestille og redde i skjul, og håper at åsgårdsreien («nesehornene») skal rase forbi. Denne gang har det heldigvis ikke vært levende mennesker som har blitt angrepet, vel, jo det også, men mest døde statuer av allerede døde. I Norge for eksempel Holberg og statuer av ham.

Mitt inntrykk er likevel at det verste er over. For denne gang. Åsgårdsreien har dratt forbi. Vi kan komme ut fra skjulene våre, slik folk kunne komme ut fra tilfluktsrommene etter at bombeangrepet var over og sirenene varslet «Faren over». Det har ikke kommet nye krav om statuefjerning. På en stund. Eller om utstøting fra historien. Så vidt jeg har registrert. Linné-benker vil bli stående. Det siste var et angrep på den elitistiske musikken til Beethoven. Men det var vel å gå for langt.