Volden i Amsterdam følger et dystert mønster

Israelske fotballhooligans får nå skylden for den siste ukens voldelige angrep mot jøder og israelere i Amsterdam.

Uavhengig av hooliganenes vulgære oppførsel kan den koordinerte heksejakten og den uhemmede fysiske volden som fulgte mot jøder, ikke bortforklares som typisk gjengjeldelse etter en kamp. 

Volden som ble utløst, var ensbetydende med en pogrom, altså en samlet innsats fra grupper av rabiate arabiske migranter for å finne og skille ut jøder, uavhengig om de var israelere eller ikke, for å angripe dem fysisk.

Det var spesielt å merke seg at det hele utspilte seg rundt 9. november. Det er en dato som huskes spesielt for dagen da Berlinmuren falt i 1989. Det var også dagen for novemberprogromene, kjent som Krystallnatten i Tyskland, Østerrike og Böhmen. Dette var startpunktet for det nasjonalsosialistiske Tysklands systematiske jødeforfølgelse – den orkestrerte forløperen til Shoah.

Mantraet har vært slagord som #NeverAgain, #NeverForget, #WeRemember, #NotOnMyWatch, #StopAntisemitism og lignende. 

Likevel, 79 år etter slutten av andre verdenskrig, er det tydelig at det vestlige samfunnet dramatisk har mislyktes i å nedkjempe fortidens trusler. Slike mantraer fremstår nå på mange måter som meningsløs og tom retorikk. 

De vestlige samfunnenene avskaffer sine egne, historisk sett ganske unge, men hardt ervervede liberale friheter. Etterkrigs-europeernes tilbakeholdne tilnærming til å bekjempe trusler mot det liberale samfunn – som de vi har sett de siste månedene – truer med å ødelegge Europa slik vi kjenner det.

Mønsteret fra Amsterdam er tydelig: Den typen fysisk vold vi er vitne til i Europas gater i dag, er altfor ofte begått av grupper som stammer fra migrantmiljøer. Det er oppførsel som vi i Europa har sverget oss bort fra – spesielt siden 1968-revolusjonene som begynte å avvikle årtusener-gamle (ofte voldelige) strukturer. 

Til tross for all den dårlige oppførselen vi må forholde oss til i samfunnet, er det ingen form for dårlig oppførsel som garanterer fysisk vold.

Men er motvold et alternativ for å forsvare seg mot vold slik vi har sett i Amsterdam?

Slik jeg ser det, har vi to valg: å fikse verden gjennom å følge det jødiske konseptet «Tikkun-Olam» (תיקון עולם) for å forbedre verden, eller å forberede oss på at vi gang på gang vil måtte forsvare oss mot vold.