Rosa Luxemburgs nasjonale blindsone

Den 13. august 1905 gikk nordmenn til urnene i norgeshistoriens første folkeavstemning. Det ble ikke akkurat noen thriller. Bare 184 mennesker stemte imot at Norge skulle bryte unionen med Sverige. 99,95 prosent, 368 204 i tallet, sa seg enig i «den stedfundne Opløsning av Unionen». Norge var, for første gang siden 1380, en selvstendig stat.

Etter kort tid ble det avklart at Sverige godtok den norske uavhengigheten. Krig ble unngått, og i slutten av året fikk Norge sin egen konge, den danske prins Carl (Haakon VII). Også kongedømmet hadde stor folkelig støtte. I en folkeavstemning tre måneder etter den første, stemte 79 prosent av velgerne for monarki, bare 21 prosent ønsket republikk.

Norsk uavhengighet etter over et halvt årtusen, så å si uten blodsutgytelse, og med sterk folkelig forankring. Alle hjerter gledet seg.