I ditt ansikts sved

«I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød», sa Gud til Adam. Eva og Adam forlot Paradis, og siden har Adams etterkommere arbeidet og svettet. Evas etterkommere har måtte føde i smerte – i labour.

Professor i historie ved Universitetet i Leiden, Jan Lucassen, har tatt på seg arbeidet og skrevet boken The Story of Work: A New History of Humankind. Jeg har arbeidet meg gjennom den omfattende boken. Både Lucassen og jeg arbeider, vi leser og skriver, men det er ikke slik de aller fleste mennesker som har levd på jorden har arbeidet og mange gjør fremdeles – manuelt arbeid har vært det vanlige. Arbeid er likevel mye mer nyansert og variert, også svært mye tidligere enn den industrielle revolusjonen. Det er ikke slik at det var da vi alle sluttet å være bønder. Noe av det fascinerende med boken er at den viser at mange av de sosiale strukturene vi ser i verden fremdeles skyldes hvordan arbeid har vært organisert, og dermed hvordan samfunn har vært organisert.

Kollega i Civita og professor i filosofi, Lars Fr. Svendsen, har også skrevet om arbeid, i boken Arbeidets filosofi. Hans utgangspunkt er hvordan vi har sett på arbeid og ser på arbeid i dag. Selv om de to bøkene er svært forskjellige, både i omfang og hva de tar opp, er det likevel noen fellestrekk. Lucassens siste kapittel ligner på Svendsens temaer – hva er det med arbeid? Jo, det er et iboende ønske om å arbeide, tross forbannelsen over Adam om å slite og svette. Det er ikke et nytt fenomen at arbeid gir identitet og mening. Arbeid påvirker selvfølelsen. Selv om mange vil si at arbeid er noe vi gjør for å leve, og at det for mange er et påtvunget onde for å skaffe mat på bordet og tak over hodet, skal arbeidets mening i seg selv ikke undervurderes.