Oslo kommune viser vei i folkeretten

«Oslos boikottvedtak: en farlig vei å gå», skriver Bård Ludvig Thorheim i Minerva 27. februar. Som tidligere politisk rådgiver for utenriksminister Ine Eriksen Søreide bør Thorheim forstå hvilket ansvar Norge har i å sikre respekt for krigens folkerett.

Ifølge reglene om okkupasjon i væpnet konflikt kan ikke okkupasjonsmakten overføre egen befolkning til det okkuperte området. Som det ble påpekt av Den internasjonal domstolen i 2004 er de israelske bosetningene på Vestbredden derfor i strid med folkeretten. Som part til Genèvekonvensjonene er Norge ikke bare forpliktet til å respektere disse reglene. Vi har også et ansvar for sikre respekt for krigens folkerett selv om vi ikke selv er å anse som okkupasjonsmakt. Disse forpliktelsene har Stortinget fulgt opp i blant annet lov om offentlige anskaffelser, hvor det står at offentlige innkjøpere skal ha «egne rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser når det er en risiko for brudd på slike rettigheter.»

Som en innkjøper av varer og tjenester for 27 milliarder kroner i året stiller Oslo kommune en rekke krav til det vi kjøper gjennom våre standard kontraktsvilkår i Oslomodellen. Vi er opptatt av å bruke vår innkjøpsmakt både til å skape et seriøst og trygt arbeidsliv og å fremme et bedre miljø. Vi stiller også krav til varer vi kjøper fra andre land om at de skal respektere folkeretten. At Thorheim mener byrådet og Oslo kommune driver med utenrikspolitikk, er tull. Oslo kommune gjør ikke noe annet enn å følge opp det ansvaret Stortinget har pålagt oss i lov om offentlige anskaffelser når vi nå vil vurdere ikke å handle varer som er produsert i områder som er okkupert i strid med folkeretten.

Les også kronikken fra Bård Ludvig Thorheim:

Oslos boikott-vedtak: En farlig vei å gå

Utenrikspolitikk forvaltes best av Regjeringen med støtte fra Utenriksdepartementet og Stortinget. Det er ikke en sak for landets kommunestyrer.

Bård Ludvig Thorheim

Byrådets beslutning har ført til en diskusjon om både lovligheten av Israels okkupasjon av Vestbredden og boikott av israelske varer og tjenester. En slik debatt er en avsporing av hva som er vedtatt i Oslo kommune. Byrådet vil ikke boikotte enkeltland. Dette gjelder selvfølgelig også Israel. Vårt vedtak handler utelukkende om vi skal nekte å kjøpe varer som er produsert i bosetninger som er i strid med folkerettens regler om okkupasjon. Vedtaket er også en oppfølging av dommen i EU-domstolen av 12. november 2019 om at matvarer som er produsert i israelske bosettinger i okkuperte områder må merkes.

Regjeringen har i nasjonal handlingsplan for oppfølging av FNs veiledende prinsipper stilt klare forventninger til at norsk næringsliv utviser aktsomhet og kartlegger risiko på menneskerettighetsområdet tilpasset selskapets virksomhet. Jeg regner med at Thorheim også mener regjeringen bør stille tilsvarende krav til norske kommuner når de handler varer og tjenester fra utlandet. På tross av at både norske myndigheter og selskaper har gått høyt på banen for å sikre menneskerettighetene, har de ikke tatt innover seg det betydelige ansvaret som påhviler dem i å sikre respekt for krigens folkerett. Her ønsker Oslo kommune nå å vise vei for både regjeringen og selskaper i hvordan dette kan gjøres.