Kan man være et dårlig menneske, men en god politiker?

Cæsars kone må ikke engang kunne mistenkes, skal Cæsar i sin tid ha sagt.

Stakkars Pompeia gjorde antagelig heller ikke så meget galt. Det eneste hun gjorde, var å arrangere en fest der menn ikke skulle ha adgang. Men en mann, Publius Clodius Pulcher, snek seg inn likevel, forkledd som kvinne, for å forføre henne. Så ble hun altså likevel mistenkt, og Cæsar sørget prompte for at hun ikke lenger var hans kone.

Maksimen gjengis i blant som en klok påminnelse til prominente menn og kvinner om ikke å stille seg slik at man kan mistenkes for å ha gjort noe galt; i blant husker man også kanskje hvor urimelig det var at den formodentlig uskyldige Pompeia skulle få en slik straff.