For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Jonas Gahr Støre er rik. Og hva så?
DEBATT: Støres formue burde verken være et argument for eller mot ham som statsministerkandidat.
Publisert
Arbeiderpartiet sliter og har slitt i flere år. Partiet har målinger helt nede på 17-tallet, og det svir naturligvis for et parti med et selvbilde som krever minst det dobbelte. Det hjelper neppe at partiet er forbigått av Senterpartiet som det største rødgrønne partiet. Partier som sliter, er godt stoff for mediene, som har laget flere saker som omhandler støtten til Støre som partileder. Dette er helt vanlig mediedynamikk, og vi har de siste årene sett lignende saker rettet mot både Trine Skei Grande og Siv Jensen, som har slitt med henholdsvis Venstres og Fremskrittspartiets oppslutning. Det er altså ikke noe nytt at partiledere som sliter, blir behandlet røft av mediene. Det nye er at svarene fra Arbeiderpartiet og partiets venner ofte handler om Støres formue og bakgrunn.
Musikeren Arve Tellefsen skriver i VG 25.01 et forsvar for Støre. Tellefsen trekker frem rikdommen som en av de positive sidene ved Støre. Han skriver: «i stedet for å jobbe for Høyre, som vil gi rike folk mindre skatt, så ønsker Gahr Støre at han selv skal betale mer i skatt». Det er ikke noe nytt at folk trekker frem Støres formue som argument for hans egnethet som partileder og statsministerkandidat, og han har ved flere anledninger sagt at han vil heve skattene for «sånne som han selv». For de som er opptatt av å bedre Støres omdømme, ser strategien ut til å være å øke troverdigheten rundt partilederens engasjement for økonomisk utjevning, og å fremheve at han ofrer egen økonomi ved å jobbe for Arbeiderpartiet fremfor Høyre.
Disse argumentene sier mye om Arbeiderpartiets svake selvtillit. De bruker mye tid og krefter på å overbevise folk om at partilederen faktisk vil øke skattene, selv om han kunne spart noen skattekroner, dersom Høyre vinner valget. Vanligvis tar man for gitt at partiledere faktisk er overbevist av partiets standpunkter og ideologi, uten videre behov for å styrke dette med snakk om hvordan partiets politikk vil påvirke partilederens privatøkonomi. At Høyre dras inn i argumentasjonen, minner om at Støre i 1988 søkte og ble tilbudt jobb som politisk rådgiver for Høyre (som han takket nei til). Det er tydeligvis et behov for å understreke at Arbeiderpartiets leder faktisk er tilhenger av Arbeiderpartiet, fremfor hovedkonkurrenten Høyre.
Men siden vi først snakker om hvor mye Støre vil tape på Arbeiderpartiets politikk, vil jeg regne litt på dette. I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett foreslås en formuesskatt på 1,3 prosent for formuer over 20 millioner kroner. Dette er en økning fra dagens 0,85 prosent formueskatt. Hva denne økningen vil bety for norske bedrifter, skal jeg ikke gå inn på her. Og hvor rik er egentlig Støre?
I sommer kom nyheten om at Støre tok ut alle pengene sine fra aksjer og aksjefond og satte hele 75 millioner kroner inn på sparekonto. Dette gjorde han for å unngå støy rundt egen privatøkonomi, etter at medieoppslag i de to siste valgkampene har vist at Støre har eid fondsandeler i selskaper Arbeiderpartiet ikke liker. Formuesskatten beregnes ikke kun basert på likvide midler (kontanter, penger i banken, aksjer, m.m.), men også annen formue, som eiendom. Jeg kjenner ikke til Støres totale formue, og tar utgangspunkt i de 75 millionene han har i banken, samt at han er gift. Ifølge en formuesskattekalkulator på Smartepenger.no, skal Støre betale rundt 600 000 kroner i formuesskatt i 2021. Vi vet ennå ikke den nøyaktige innretningen på Arbeiderpartiets økte formuesskatt, og jeg legger derfor til grunn at skattebyrden øker prosentvis like mye som skattesatsen. Arbeiderpartiets sats er 53 prosent høyere enn dagens sats, og litt forenklet kan man si at Støre da vil betale drøye 900 000 kroner i formuesskatt for sin likvide formue, dersom Arbeiderpartiet får det som det vil. Dette er en økning på rundt 300 000 kroner sammenlignet med i dag. Så de har nok rett, de som sier at Støre vil tape økonomisk på egen politikk. Men han taper langt mer på å være Arbeiderpartiets partileder og statsministerkandidat enn han vil tape på Arbeiderpartiets politikk.
Hadde Støre beholdt pengene i aksjefond, ville han kun betalt drøye 300 000 kroner i formuesskatt i 2021, grunnet verdsettingsrabatt for aksjer og fond. Arbeiderpartiet vil fortsette med høy verdsettingsrabatt, som er et insentiv til sparerne om å investere pengene der de bidrar mest til økonomisk vekst. Dersom Støre beholder pengene sine på sparekonto i 2021, vil han altså betale nesten det dobbelt i formuesskatt, helt unødvendig, og helt selvvalgt. Samtidig er den økte formuesskatten som utløses ved å ha pengene i banken, mer som lommerusk å regne sammenlignet med hvor mye han taper på å være utenfor aksjemarkedet. Gjennomsnittlig avkastning på hovedindeksen på Oslo Børs de siste fem år er drøye 12 prosent. Dersom Støre plasserte pengene sine på Oslo Børs ved inngangen av 2021, og børsveksten holdes på de siste årenes nivå, ville Støre ha blitt nesten 10 millioner kroner rikere ved utgangen av året.
Jonas Gahr Støre lider neppe noen økonomisk nød, verken med Arbeiderpartiets eller Høyres politikk. I formuesskatt er det omtrent 300 000 kroner som skiller Arbeiderpartiet og regjeringen. For de fleste er dette mye penger, men det er forsvinnende lite sammenlignet med de over 10 millionene som Støre taper på å ha alle pengene på sparekonto fremfor i aksjemarkedet. At han satte formuen på sparekonto, gjør at mindre penger bidrar aktivt til økonomisk vekst, at Støre må betale høyere formuesskatt, og at Støres aksjegevinst uteblir.
At Støre er villig til å si fra seg denne sannsynlige gevinsten, samt den økte skattebyrden han pådrar seg, burde være bevis nok for at Støre virkelig ønsker å lede Arbeiderpartiet og å bli statsminister. Å peke frem mot valget og si at Støre ofrer seg økonomisk ved å bli statsminister, er skjevt og upresist. Ved valget i høst har han hatt pengene på bankkonto i over et år, og kanskje allerede tapt rundt 10 millioner kroner på det. Det er ikke de siste 300 000 kronene i økt formuesskatt som viser at Støre er en ekte Ap-mann. Jeg håper vi fortsatt kan ta for gitt at partiledere motiveres av saker og ideer, fremfor egen personlige vinning. Arbeiderpartiet bør innse at Støres privatøkonomi verken er et argument for eller imot ham som statsminister.
