Formuesskatt er lite treffende for omfordeling

Småbedriftseier Lars Oscar Øvstegård står bak et initiativ for å avklare juridisk om formuesskatten bryter med grunnloven og menneskerettighetene. Han forteller hvorfor til Minerva. Om dette vil nå frem, får fremtiden vise.

Aps finanspolitiske talsperson Tuva Moflag sier blant annet til E24 at formuesskatten er en «treffsikker personskatt», og at Norge omfordeler med formuesskatt, mens andre land har kapitalskatter og arveskatter. Dette er motargumenter på autopilot som kommer fra Arbeiderpartiet og fra SV uansett, når formuesskatt skal diskuteres. Hun påpeker videre at «70 prosent av skatten betales av den mest formuende hundredelen av nordmenn», og at «det er tydelig at den i all hovedsak betales av de med store formuer. Det illustrerer hvor treffsikker skatten er.»

Det er langt flere enn «de mest formuende» som betaler formuesskatt, og mange av dem eier små og mellomstore bedrifter. Rundt 420 000 nordmenn betaler formuesskatt, fordi de eier bedrifter. Privat næringsvirksomhet i Norge eies gjennom aksjeselskaper. Dermed blir det feil å fremstille formuesskatt på næringsvirksomhet som en personskatt. Den betales av personer som har aksjer, men formuen det betales for, er bedrifter og investeringer i aksjeselskaper, og skatten finansieres normalt ved å ta kapital ut av bedriften. Samfunnsøkonomer er bekymret over høy selskapsskatt, fordi det blant annet reduserer investeringsevnen til bedrifter, men virkningen er eksakt lik når samme beløp forsvinner fra bedriften for å dekke formuesskatten.