Den sosialdemokratiske motoren er ikke død. Vi må bare få fart på den igjen.

Minerva har nylig hatt en interessant artikkelserie om at Arbeiderpartiet mangler en generasjon ledere. Siden denne ikke har vakt debatt nok kaster Minervas skribent Aksel Fridstrøm en fakkel på likbålet når han i en kommentar påstår at problemet ikke bare er mangel på lederskap. Problemet er ifølge Fridstrøm at hele interessekonflikten mellom arbeid og kapital er passé.

Når sosialdemokratiet i Europa nå opplever en oppslutningskrise er det fordi hele arbeiderbevegelsens politiske plattform er i ferd med å gå ut på dato. Både i miljøspørsmål og i innvandringsdebatten, eksemplifiserer Fridstrøm, vakler angivelig Arbeiderpartiet fordi de rett og slett ikke har noen ideologisk motor i politikkutviklingen.

Motortrøbbel

Fra et annet perspektiv kan man innvende at Arbeiderpartiets vakling ikke skyldes at den ideologiske motoren er for gammel, men at man ikke har holdt den ved like. Konflikten mellom arbeid og kapital er fortsatt reell. Bare spør sjømannen som rederiet leier inn, journalisten som luftes, legene som jobber 12-timers skift, flyktningen som ikke får jobb, vaskehjelpen som outsources, juristen som digitaliseres bort eller funksjonæren som må jobbe ubetalt overtid.

Arbeidet gir folk verdighet og midler til å overleve, men det er også der vanlige folk kan bidra til det store felleskapet.