Partiet uten saker

Hva var det egentlig AP gikk til valg på? Kommentariatet har vært ganske samstemt om at partiets valgstrategi brøt sammen da økonomien tok seg opp og arbeidsledigheten falt. Selv har jeg skrevet  om at Arbeiderpartiet og Høyre konkurrerer om å være det mest styringsdyktige eller kompetente partiet, og da er det viktig hvilken retning landet, og særlig økonomien synes å bevege seg. Et budskap om at det er tid for et skifte har større gjennomslag når befolkningen oppfatter at det går dårlig, enn når folket synes det går bra – eller greit.

Men det er ikke bare arbeid og sysselsetting som kan avgjøre valg. Det gjelder også å ha tillit i andre viktige spørsmål, såkalt sakseierskap. Nye data fra Velgerundersøkelsen 2017 er sluppet i dag. Minerva har allerede skrevet om at innvandring denne gangen skåret høyest i spørsmålet om hvilke saker velgerne syntes er viktigst.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Arbeid for alle glapp

For meg var det minst like slående hva som har skjedd med Arbeiderpartiets sakseierskap. Kraftigst er endringen nettopp når det gjelder sysselsetting. I 2009 mente 61 prosent at AP hadde best politikk på dette området - de har lenge hatt gjennomslag for at det nettopp er AP som kunne sikre "arbeid for alle". Det endte med gjenvalg, dog med knapp margin. I år var andelen som mente AP var best på dette området nede i 28 prosent, og AP ble slått av Høyres 30 prosent. Dermed ble det også gjenvalg for Erna Solberg.

På skole har Høyre fortsatt et forsprang – 33 mot 25 prosent, mot 35-23 i 2013. På dette området har AP faktisk forbedret seg litt. Men skole er blitt mindre viktig for velgerne i hvert eneste valg siden 2001.